Solguide – Bli klar til sommeren med disse gode råd

Skrevet av
solguide i solcremer
Forskellen på UVA og UVB stråler

Hva er forskjellen på UVA og UVB.

Solens stråler har forskjellige UV-bølgelengder som kalles UVA og UVB. Begge slags stråler er skadelige ved overeksponering, da det øker risikoen for å utvikle kreft i huden. Samtidig er de også livsnødvendige for kroppen, da det dannes D vitamin i kroppen når huden utsettes for UV stråling.

  • UVA-stråler er de lengere bølgede ultrafiolette stråler, som trenger dypest inn i huden og danner pigment (melamin) og dermed gir huden den brune farge. Samtidig påvirker de også hudens aldring. UVA-stråler er faktisk så sterke at de er fremme hele året rundt. Strålene er der selv om været er grått, og går gjennom vindusglass og bilglass.
  • UVB stråler er kortbølgede ultrafiolette stråler som gir huden rødme og gjør den forbrent. Samtidig øker UVB-stråler også risikoen for hudkreft.


Colipa, som er en europeisk bransjeforening, har utviklet et symbol som angir at UVA-beskyttelsen er minimum en tredjedel av UVB-beskyttelsen.


Hvilke parfymestoffer, fargestoffer og unødige tilsetningsstoffer bør unngås?

Det kan være riktig vanskelig å finne ut af hvilke parfymestoffer, fargestoffer og unødige tilsetningsstoffer du bør unngå, for ikke å utvikle allergi eller sjenere allerede kjent allergi. Det anbefales derfor å velge en solkrem som ikke inneholder ordene parfyme, aroma eller fragrance. Visse konserveringsmidler kan også være allergifremkallende, som Formaldehyd og stoffer som kan frigjøre formaldehyd, men også methylisothiazolinon og kathon (kombinasjon av methylisothiazolinon og methylchloroisothiazolinon), ses det ofte allergi overfor. For å unngå fargestoffer skal du være oppmerksom på bokstavene CI + noen tall (CI står for Colour Index).
Disse opplysninger gir kun et lite overblikk over de stoffer som du bør unngå i kremer.


Fysiske og kjemiske solfiltre

Et solfilter beskytter deg mot solens skadelige UV stråler. I de fleste solkremer finnes det både fysiske og kjemiske solfiltre. Her kan du lese mer om forskjellen på de to solfiltre.

Kjemisk solfilter
Noen kjemiske UV filtre beskytter kun mot UVB-stråling, mens andre både beskytter mot UVA- og UVB-stråling. Kjemiske solfiltre ses ikke på huden og virker kun i de ytterste hudlag, hvor det absorberer UV strålene så de ikke trenger inn i de nedre hudlag og gjør skade. Dermed beskytter de mot solens skadelige stråler. Noen av de kjemiske solfiltre kan være allergifremkallende, derfor er det viktig å velge de helt riktige.

De kjemiske solfiltre som bør velges, anbefales i samarbeide med Astma og Allergiforbundet og Svanemerket:

  1. Ethylhexyl Triazone
  2. Titanium Dioxide (fysisk filter)
  3. Bis-Ethylhexyloxyphenol Methoxyphenyl Triazine
  4. Diethylhexyl Butamido Triazone
  5. Diethylamino Hydrobenzoyl Hexyl Benzoate

Der finnes et kjemisk solfilter som absolutt bør unngås, da det kan være hormonforstyrrende og frarådes til gravide, ammende og barn under 12 år. Det kjemiske solfilter heter 4-MBC (4-methylbenzylidenecamphor) og finnes ikke i solkremer som er kjøpt i Norge. Dog er solfiltret stadig tillatt i utlandet.

Fysisk solfilter
Det finnes kun ét fysisk solfilter som er tillatt i Norge. Det heter Titaniumdioxid og er ikke allergifremkallende. Det fysiske solfilteret vil legge seg som en hvit film oppå huden – fargen forsvinner raskt. Filmen beskytter huden fysisk ved å spre og reflektere UV strålene. Titaniumoxid er som sagt det eneste tillatte fysiske filter på det norske markedet og fremstilles ved hjelp av nanoteknologi. Denne teknologien gjør at kremene er lettere å smøre ut, da partiklene er så små. Selve stoffet titaniumoxid opptas ikke gjennom huden.


Hvilken solfaktor skal man bruge til solbeskyttelse

Hvilken faktor skal jeg velge?

Med en solkrem er det mulig å beskytte huden mot solens skadelige stråler. Denne beskyttelse angis i SPF (Sun Protektion Faktor). Ved SPF solfaktor-systemet forstås den mengde av solstråler som filtres fra ved solkremer med forskjellig SPF.

  • SPF2 filtrerer ca. 50 %
  • SPF4 filtrerer ca. 75%
  • SPF10 filtrerer ca. 90%
  • SPF20 filtrerer ca. 95%
  • SPF30 filtrerer ca. 97%
  • SPF50 filtrerer ca. 98%

Selv om forskjellen på de forskjellige solfaktorer ikke ser ut til å være betydelig stor, vil det alltid anbefales å bruke en solbeskyttelse med så høy faktor som mulig. Denne anbefaling gis på bakgrunn av at vi alle har vår egen "solkapital", som vi gradvist bruker opp ved gjentatt soleksponering. Selv om huden vår kan reparere noen av de skader som er forårsaket av UVA og UVB stråler, kan den ikke gjøre det på ubestemt tid. Det er derfor viktig å hjelpe huden med å opprettholde denne kapital med solbeskyttelsesprodukter tilpasset din hudtype. Jo blekere din hud er, desto høyere SPF skal din solkrem ha, og sørg for å gjenta påføringen flere ganger i løpet av dagen - minst annenhver time. Da du skal bruke solkrem ofte, bør du velge et produkt med en konsistens du liker. Hvis din hud er fettet, skal du velge et produkt som har en flytende og matterende konsistens. Hvis huden er tørr skal du velge en rik krem eller lotion. Til barn kan det anbefales sprays, som er enkle og morsomme å bruke. Påføringen bør gjentas etter bading eller tørking med håndkle.


Smør ekstra tykt på

solcreme

Det skal alltid anvendes rikelig med solkrem, for at den kan yte den optimale solbeskyttelse som står på pakningen. Voksne skal bruke ca. en stor håndfull krem tilsvarende 30-40 g til å smøre inn kroppen. Anvendes det en mindre mengde, kan det ikke garanteres at kremen dekker med den påførte SPF og dermed økes risikoen for solskader. Samtidig er det viktig å gjenta påsmøringen når du har vært ute å svømme, har svettet mye eller tørket deg med et håndkle.
Hvis din solkrem er vannavvisende eller vannfast, er det viktig å huske på at det kun gjelder hvis du lufttørker og ikke bruker et håndkle etter bading. Flere dermatologer anbefaler at du smører deg inn annenhver time uansett hvor god solkremen er, og at du også smører deg inn etter bading, uansett om solkremen er vannfast. Solkrem skal alltid brukes forebyggende, dvs. du skal smøre deg inn hjemmefra – gjerne 20 minutter før soleksponering. Avhengig av din hudtype samt tid og sted kan det være nødvendig å smøre seg en ekstra gang. Men vent aldri til du holder på å bli rød, for så er skaden allerede skjedd.


Solbeskyttelsesråd

Selv om solkrem er en fantastisk beskyttelse mot solens skadelige stråler, er det dog ikke en garanti for å kunne oppholde seg lengere tid i solen uten å få skader. Solkremen minimerer nemlig kun risikoen for solskader. Det beste solbeskyttelsesråd er derfor alltid å oppholde seg så kort tid i solen som mulig. Ens hudtype avhenger av hvor følsom du er overfor solen, samt hvilken tid på dagen, årstid og hvor du befinner deg.

  • Unngå solen mellom kl. 12 og 15
  • Bruk lett tøy og solbriller som beskyttelse mot solens stråler
  • Bruk rikelige mengder av solkrem
  • Påfør solbeskyttelse ofte, især ved bading og tørking med håndkle
  • Unngå lengrevarende opphold i solen, selv ved bruk av solbeskyttelse
  • Unngå å utsette spebarn og helt små barn for direkte sollys

Varmen fra solen påvirker solkremens holdbarhet

Da solkrem er et kosmetisk produkt, har det en holdbarhet på 30 mdr. Det vil si 2 ½ år med mindre annet er angitt på emballasjen. Vær derfor alltid oppmerksom på at holdbarheten og effekten kan være nedsatt hvis ikke produktet oppbevares hensiktsmessig. Det anbefales alltid å oppbevare solkrem ved romtemperatur, unngå at det kommer urenheter ned i solkremen og ikke la den ligge direkte i solen, da den høye varme kan forringe effekten.
Før solkremen tas i bruk, uansett utløpsdato, bør du alltid sikre deg at kremen ikke lukter eller ser underlig ut. Solkrem kan godt bli for gammel og kan f.eks. bli harsk eller bli infisert med bakterier og sopp. Kast derfor solkremen ut hvis:

  • Den lukter underlig
  • Fargen har skiftet
  • Konsistensen har endret seg, så den eksempelvis skiller eller klumper

Solfiltre misfarger tøy

For mange er det et stort problem at solkremenes solfilter kan gi gule skjolder eller flekker på tøyet - særlig lyst tøy. Dette gjelder for alle solprodukter som inneholder beskyttelse mot UVA- og UVB-stråler. Det vil derfor anbefales at du er påpasselig når du smører solkrem på og lar det tørke godt inn i huden før du tar på tøy.

Hvis uhellet allikevel er ute, kan du følge denne veiledning:

  1. Smør rikelig med flytende vaskemiddel til kulørt tøy direkte på flekken, og la det virke natten over, så tøyfibrene får lov til å svulme opp.
  2. Vask tøyet etter anvisning på tekstilmerket.
  3. Gjenta prosessen 2-3 ganger, inntil flekken er vekk.

Bemerk: Det er viktig å ikke bruke vaskemiddel med optisk hvitt, blekemiddel eller flekkfjerner med OXI-effekt, da det forverrer flekkene og muligheten for å fjerne dem.

Fotosensibilitet - økt lysfølsomhet i huden pga. legemidler.

Visse legemidler og naturlegemidler kan gjøre huden mer følsom overfor solens stråler enn normalt. Det er en bivirkning ved medisinen og kalles også fotosensibilitet. Når man er i behandling med medisin som kan gi denne bivirkning, er det ekstra viktig å ta seg noen forholdsregler og beskytte huden for å unngå skadevirkninger.

Skadevirkninger

Der er ikke kun solsbrenthet man risikerer når man har en lysfølsom hud. Man er også mer disponert for soleksem, utslett og væskefylte blærer. Risikoen for å få pigmentforandringer og å utvikle kreft i huden er også forhøyet.

Hvilken medisin?
Av legemidler som kan øke lysfølsomheten i huden, kan nevnes:

  • P-piller med høyt innhold av østrogen
  • Noen typer antibiotika – f.eks. tetracyklin og ciprofloxacin
  • Midler mot malaria
  • Noen typer antidepressiva – f.eks. citalopram
  • Vanndrivende medisin av typen thiazider
  • Medisin mot herpes av typen aciclovir
  • Naturlegemiddel med innhold av perikon

Disse er bare eksempler. Les alltid innleggssedlen på din medisin og snakk med din lege eller apoteket, hvis du er tvil.

Forholdsregler ved lysfølsomhet

Hvis du opplever økt lysfølsomhet i huden, skal du ikke stoppe med ditt legemiddel, men være ekstra påpasselig med å beskytte deg mot solen.

Fri frakt fra 499 kr

Med Helt Hjem eller Postnord

14 dagers returrett

14 dagers retur- og angrerett fra du mottar varen

Medlemsbonus

Du får bonus hver gang du handler hos oss

Kundeservice

Kontakt oss på tlf. 21 95 94 90 (09-15 hverdager) eller email info@med24.no

Spar enda mere på alle dine sunne innkjøp!

Meld deg til nyhetsbrevet vårt og få tilgang til eksklusive tilbud, kampanjer og eksperttips til en sunnere livsstil.