Lavt blodtrykk
Hva er lavt blodtrykk?
Lavt blodtrykk, medisinsk kalt hypotensjon, oppstår når blodtrykket faller under 90/60 mmHg. Tilstanden kan gi symptomer som svimmelhet og besvimelse, men er hos mange helt ufarlig. Kunnskap om årsaker, symptomer og behandling gjør det enklere å handle riktig.
Definisjon og grenseverdier
Lavt blodtrykk, eller hypotensjon, defineres medisinsk som et blodtrykk under 90/60 mmHg. Dette er grenseverdien som brukes av Helsenorge og Helsedirektoratet. Hos mange friske mennesker, særlig unge og aktive, kan blodtrykket ligge nær eller under denne grensen uten at det gir symptomer eller er tegn på noe alvorlig. Det er først når lavt blodtrykk gir merkbare plager, eller oppstår plutselig, at det krever oppmerksomhet.
Kronisk lavt blodtrykk uten symptomer er sjelden farlig. Problemer oppstår derimot når blodtrykket faller raskt og hjernen ikke får tilstrekkelig blodtilførsel. Det kan gi svimmelhet, besvimelse og i alvorlige tilfeller organskade.
Systolisk og diastolisk blodtrykk forklart
En blodtrykksmåling vises alltid som to tall, for eksempel 120/80 mmHg. Det første og høyeste tallet kalles det systoliske blodtrykket og måler trykket i blodårene i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Det andre og laveste tallet kalles det diastoliske blodtrykket og måler trykket mellom hjerteslagene, når hjertet hviler og fylles med blod på nytt.
Begge verdiene er viktige. Et systolisk trykk under 90 mmHg eller et diastolisk trykk under 60 mmHg regnes som lavt, selv om bare én av verdiene er lav.
Blodtrykkstabell: normalverdier og grenser
Tabellen nedenfor gir en oversikt over de vanligste kategoriene for blodtrykk hos voksne, i tråd med Helsenorges retningslinjer:
- Lavt blodtrykk (hypotensjon) – Systolisk (mmHg): Under 90 · Diastolisk (mmHg): Under 60
- Optimalt blodtrykk – Systolisk (mmHg): Under 120 · Diastolisk (mmHg): Under 80
- Normalt blodtrykk – Systolisk (mmHg): 120–129 · Diastolisk (mmHg): 80–84
- Høyt normalt blodtrykk – Systolisk (mmHg): 130–139 · Diastolisk (mmHg): 85–89
- Høyt blodtrykk (hypertensjon) – Systolisk (mmHg): 140 eller høyere · Diastolisk (mmHg): 90 eller høyere
Merk at enkeltmålinger kan variere. Diagnose stilles alltid av lege på bakgrunn av gjentatte målinger og en samlet vurdering. Dersom du ønsker å følge med på blodtrykket hjemme, kan en blodtrykksmåler gi nyttig informasjon å ta med til legen.
Årsaker til lavt blodtrykk
Vanlige årsaker
Lavt blodtrykk kan ha mange ulike årsaker, og det er ikke alltid mulig å peke på én enkelt faktor. Blant de vanligste er:
- Dehydrering: utilstrekkelig væskeinntak reduserer blodvolumet og senker trykket
- Graviditet: sirkulasjonssystemet utvides under svangerskapet, noe som kan gi lavere blodtrykk
- Hormonelle forstyrrelser: tilstander som påvirker binyrene eller skjoldbruskkjertelen kan forstyrre blodtrykksreguleringen
- Hjerteproblemer: hjertefeil, hjertearytmi eller svekket hjertemuskel kan redusere hjertets pumpekraft
- Leverproblemer: alvorlig leversvikt kan påvirke blodtrykket
- Alvorlig infeksjon (sepsis): bakterier i blodet kan utløse et livstruende blodtrykksfall
- Alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi): kan gi raskt og dramatisk blodtrykksfall
- Store blødninger: tap av blod reduserer blodvolumet direkte
Ortostatisk hypotensjon: lavt blodtrykk ved reising
Ortostatisk hypotensjon er den vanligste formen for lavt blodtrykk og oppstår når blodtrykket faller raskt idet man reiser seg fra sittende eller liggende stilling. Normalt kompenserer kroppen umiddelbart ved å trekke sammen blodårene og øke pulsen, men ved ortostatisk hypotensjon skjer denne tilpasningen for langsomt.
Tilstanden er særlig vanlig hos eldre, hos personer med diabetes og hos dem som bruker blodtrykksmedisiner. Symptomene, som svimmelhet, tåkesyn og en følelse av å være lett i hodet, varer vanligvis bare noen sekunder til et minutt. Gjentatte episoder bør likevel utredes av lege, da de øker risikoen for fall og skader.
Dehydrering, elektrolyttmangel og overdreven varme er typiske utløsende faktorer. Å reise seg sakte og ta et øyeblikk i sittende stilling før man reiser seg helt, kan redusere plagene betydelig.
Lavt blodtrykk etter måltider
En annen form for blodtrykksfall er postprandial hypotensjon, som oppstår etter måltider. Etter at man har spist, øker blodtilstrømningen til mage og tarm for å støtte fordøyelsen. Hos noen, særlig eldre, klarer ikke kroppen å kompensere tilstrekkelig, og blodtrykket faller. Dette skjer oftest etter store måltider med mye karbohydrater.
Å spise mindre og hyppigere porsjoner, redusere karbohydratinnholdet i måltidene og hvile etter å ha spist kan bidra til å dempe disse episodene.
Medisiner som kan senke blodtrykket
Flere legemidler kan gi lavt blodtrykk som bivirkning. De deles gjerne i to grupper:
- Medisiner mot høyt blodtrykk: betablokkere, ACE-hemmere, kalsiumkanalblokkere og diuretika er alle ment å senke blodtrykket, men kan senke det for mye
- Medisiner med lavt blodtrykk som bivirkning: antidepressiva, legemidler mot Parkinsons sykdom, visse smertestillende og noen reseptfrie preparater kan også påvirke blodtrykket
Slutt aldri med foreskrevne legemidler på egen hånd, selv om du mistenker at de bidrar til lavt blodtrykk. Ta alltid kontakt med legen din for å diskutere eventuelle justeringer. Les også om for høyt blodtrykk dersom du ønsker mer informasjon om blodtrykksregulering generelt.
Symptomer på lavt blodtrykk
Milde symptomer
Mange med lavt blodtrykk merker lite eller ingenting i hverdagen. Når symptomer oppstår, er de vanligste:
- Svimmelhet, særlig ved rask reising
- En følelse av å være lett i hodet
- Tåkesyn eller tilslørt syn
- Utmattelse og kraftløshet
- Kvalme
- Kald og klam hud
- Blek hudfarge
- Rask eller uregelmessig puls
Disse symptomene er oftest kortvarige og ufarlige, men de kan være plagsomme og øke risikoen for fall, særlig hos eldre.
Alvorlige symptomer: når du bør handle raskt
Noen symptomer kan tyde på et alvorlig eller livstruende blodtrykksfall og krever umiddelbar handling:
- Besvimelse (synkope) eller tap av bevissthet
- Forvirring eller desorientering
- Kald, klam og blek hud kombinert med rask puls
- Kortpustethet
- Brystsmerter
- Symptomer som oppstår etter en allergisk reaksjon, alvorlig skade eller infeksjon
Dersom du eller noen i nærheten opplever disse symptomene, se neste avsnitt for veiledning om når du skal kontakte lege og når du skal ringe nødnummeret.
Når skal du kontakte lege, og når ringer du 113?
Det er viktig å kjenne forskjellen mellom situasjoner som krever legebesøk og situasjoner som er akutte nødstilfeller.
Kontakt fastlegen din dersom du:
- Opplever gjentatte episoder med svimmelhet ved reising
- Har målt blodtrykk under 90/60 mmHg ved flere anledninger
- Mistenker at en medisin du bruker senker blodtrykket for mye
- Har hatt ett eller flere besvimelsestilfeller uten klar årsak
- Er gravid og opplever hyppige blodtrykksfall
Ring 113 umiddelbart dersom:
- Personen mister bevisstheten og ikke lar seg vekke
- Blodtrykksfall oppstår etter en allergisk reaksjon (anafylaksi), alvorlig blødning eller mistanke om sepsis
- Det er tegn på hjerneslag: ansiktsskjevhet, arm- eller bensvekkelse, taleproblemer
- Personen er forvirret, kaldsvett og har rask puls uten klar årsak
- Brystsmerter kombineres med lavt blodtrykk og kortpustethet
Disse situasjonene kan være livstruende og tåler ikke ventetid. Ring 113 og følg instruksjonene fra operatøren.
Slik stiller legen diagnosen
Dersom du opplever symptomer på lavt blodtrykk, vil legen starte med en grundig gjennomgang av din sykehistorie, aktuelle medisiner, alder og de spesifikke omstendighetene rundt symptomene. Deretter gjennomføres en fysisk undersøkelse der blodtrykk og puls måles gjentatte ganger.
En typisk målesekvens ved mistanke om ortostatisk hypotensjon ser slik ut: blodtrykket måles etter at du har ligget rolig i noen minutter, deretter umiddelbart etter at du reiser deg, og igjen etter at du har stått stille i ett til tre minutter. Et fall i systolisk blodtrykk på 20 mmHg eller mer, eller i diastolisk blodtrykk på 10 mmHg eller mer, bekrefter diagnosen ortostatisk hypotensjon.
Ved behov kan legen rekvirere ytterligere undersøkelser:
- EKG (elektrokardiogram): for å kartlegge hjerterytmen
- Ekkokardiografi: ultralyd av hjertet for å vurdere hjertets funksjon
- Blodprøver: for å avdekke hormonelle forstyrrelser, anemi eller andre underliggende tilstander
- Tilt-table-test: en spesialisert test der pasienten festes til et bord som vippes til stående stilling for å fremkalle og registrere blodtrykksfall
Hjemmemåling med en blodtrykksmåler kan gi legen verdifull informasjon om blodtrykksmønsteret ditt over tid, og gjøre det enklere å stille riktig diagnose.
Behandling av lavt blodtrykk
Kost- og livsstilsendringer
For mange er enkle justeringer i kost og livsstil tilstrekkelig til å holde blodtrykket på et akseptabelt nivå. Legen kan anbefale følgende tiltak:
- Økt væskeinntak: å drikke nok vann gjennom dagen opprettholder blodvolumet. Dette er særlig viktig i varmt vær og ved sykdom med feber, oppkast eller diaré
- Økt saltinntak: salt bidrar til å holde på væske og kan heve blodtrykket. Merk: økt saltinntak skal kun gjøres etter avtale med lege, da det kan være skadelig ved visse hjerte- og nyretilstander
- Hyppigere og mindre måltider: reduserer risikoen for blodtrykksfall etter mat
- Redusert karbohydratinntak: særlig ved postprandial hypotensjon
- Begrense alkohol: alkohol utvider blodårene og kan senke blodtrykket ytterligere
- Reise seg sakte: ta et øyeblikk i sittende stilling før du reiser deg helt opp
Kompresjonsstrømper og fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet styrker hjertets pumpekraft og forbedrer blodgjennomstrømmingen i kroppen. Selv moderat aktivitet som gange kan ha positiv effekt på blodtrykksreguleringen.
Ved langvarig sittestilling, for eksempel under bil-, tog- eller flyreiser, kan kompresjonsstrømper være til god hjelp. De utøver et jevnt trykk på beina som motvirker at blod og væske samler seg i underekstremitetene, og bidrar dermed til bedre sirkulasjon tilbake til hjertet. Dette kan redusere svimmelhet og ubehag ved reising og etter lange perioder i ro.
Medisinsk behandling
Dersom livsstilsendringer ikke er tilstrekkelig, kan legen vurdere medikamentell behandling. To legemidler brukes relativt hyppig ved kronisk symptomatisk hypotensjon:
- Fludrokortison: et syntetisk binyrebarkhormon som øker kroppens evne til å holde på salt og vann, og dermed hever blodvolumet
- Midodrin: et legemiddel som trekker sammen blodårene og dermed øker blodtrykket
Begge legemidlene brukes kun på resept og under tett medisinsk oppfølging. Behandlingen tilpasses alltid den underliggende årsaken til lavt blodtrykk.
Hva kan du selv gjøre for å forebygge blodtrykksfall?
Forebygging handler i stor grad om å forstå egne utløsende faktorer og tilpasse hverdagen deretter. Her er konkrete råd som kan redusere hyppigheten og alvorligheten av blodtrykksfall:
- Drikk jevnlig gjennom dagen: ikke vent til du er tørst. Dehydrering er en av de vanligste utløsende faktorene for blodtrykksfall
- Unngå å stå stille lenge: beveg på beina jevnlig, særlig i varme omgivelser
- Unngå tunge løft og kraftig pressing: dette kan utløse et kortvarig blodtrykksfall
- Vær forsiktig ved reising fra liggende eller sittende stilling: sett deg opp sakte, vent noen sekunder, og reis deg deretter
- Hold deg kjølig: varme omgivelser og varme bad kan senke blodtrykket
- Spis regelmessig: hopp ikke over måltider, og unngå svært store porsjoner
- Mål blodtrykket hjemme: regelmessige målinger gir deg og legen din et bedre bilde av mønsteret ditt
Dersom du bruker medisiner som kan påvirke blodtrykket, er det viktig å diskutere med legen om dosering eller tidspunkt for inntak kan justeres. Aldri endre eller avslutt medisinering på egen hånd.
Ofte stilte spørsmål om lavt blodtrykk
Kan lavt blodtrykk være farlig?
For de fleste er lavt blodtrykk uten symptomer ufarlig. Det kan imidlertid bli alvorlig dersom blodtrykket faller raskt og plutselig, slik at hjernen og vitale organer ikke får nok blod. Hos eldre øker det risikoen for fall og skader. Plutselig, alvorlig blodtrykksfall kan i sjeldne tilfeller være livstruende og krever øyeblikkelig hjelp.
Er blodtrykk på 120/60 bra?
Et systolisk trykk på 120 mmHg er optimalt, men et diastolisk trykk på 60 mmHg ligger i nedre normalgrense. For de fleste friske voksne er 120/60 mmHg akseptabelt og ikke bekymringsfullt, særlig uten symptomer. Dersom du opplever svimmelhet eller andre plager med dette blodtrykket, bør du ta det opp med legen din.
Hva er diastolisk blodtrykk?
Diastolisk blodtrykk er det laveste av de to tallene i en blodtrykksmåling. Det måler trykket i blodårene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler og fylles med blod. Normalverdien for diastolisk blodtrykk er under 80 mmHg. Et diastolisk trykk under 60 mmHg regnes som lavt.
Hva er ortostatisk blodtrykksfall?
Ortostatisk blodtrykksfall, eller ortostatisk hypotensjon, er en tilstand der blodtrykket faller merkbart når man reiser seg fra sittende eller liggende stilling. Det skyldes at kroppen ikke raskt nok kompenserer for tyngdekraftens effekt på blodet. Diagnosen stilles når systolisk blodtrykk faller med minst 20 mmHg, eller diastolisk med minst 10 mmHg, innen tre minutter etter reising.
Hvor lenge varer et blodtrykksfall?
De fleste episoder med lavt blodtrykk ved reising varer bare noen sekunder til ett minutt, og går over av seg selv. Blodtrykksfall etter måltider kan vare litt lenger, gjerne 30 til 60 minutter. Vedvarende lavt blodtrykk som ikke normaliserer seg, eller som gir langvarige symptomer, bør alltid utredes av lege.
Er et blodtrykk på 100/60 lavt?
Et blodtrykk på 100/60 mmHg ligger over den medisinske grensen for hypotensjon (90/60 mmHg), men er likevel i det lave sjiktet. Hos mange, særlig unge og slanke kvinner, er dette helt normalt og ikke tegn på noe alvorlig. Dersom du opplever symptomer som svimmelhet eller utmattelse med dette blodtrykket, bør du diskutere det med legen din.
Når er blodtrykket kritisk lavt?
Et blodtrykk under 90/60 mmHg regnes som lavt. Kritisk lavt blodtrykk, der organene ikke lenger får tilstrekkelig blodtilførsel, oppstår gjerne ved systolisk trykk under 70–80 mmHg, særlig kombinert med rask puls, forvirring og kald hud. Dette er en medisinsk nødsituasjon. Ring 113 umiddelbart.
