Enkle råd om forebygging og behandling av influensa

Influensasesongen starter tidligere enn før

Årets influensasituasjon gir grunn til å være litt ekstra årvåken. Tidlig start, mutert virus og risiko for økt smitte viser at vaksinasjon og gode smittevernvaner er særlig viktige i år. Årets influensavaksine er det mest effektive tiltaket mot alvorlig sykdom. God håndhygiene, hostevett, nok søvn og et variert kosthold kan også bidra til å redusere smitte og styrke immunforsvaret gjennom sesongen.

Forebyggende tiltak

Det finnes flere effektive tiltak som kan redusere risikoen for å bli smittet av influensa. 

Influensavaksine:

Influensavaksinen er det mest effektive enkelttiltaket for å redusere risikoen for å bli smittet av influensa og for å minimere alvorlighetsgraden dersom man likevel blir syk. Vaksinen oppdateres hvert år for å matche de virusvariantene som forventes å dominere kommende sesong. For risikogrupper, som eldre, gravide og personer med kroniske sykdommer, kan vaksinen bidra til å forebygge komplikasjoner og redusere behovet for sykehusinnleggelse.

Hånddesinfeksjon:

God håndhygiene er en av de enkleste og mest effektive metodene for å hindre spredning av virus. Alkoholbasert hånddesinfeksjon kan raskt og effektivt ødelegge virusets evne til å smitte videre. Regelmessig desinfeksjon, særlig etter kontakt med offentlige overflater eller før man berører ansiktet, reduserer risikoen for smitte betydelig. 

Vitamin D:

Vitamin D spiller en viktig rolle i immunforsvarets evne til å reagere og håndtere infeksjoner. I Norge, hvor sollys er begrenset store deler av året, er det vanlig med lave nivåer av vitamin D i befolkningen. Et tilstrekkelig inntak kan bidra til generell immunstøtte, men bør helst baseres på anbefalte doser eller måling ved behov.

Vitamin C:

Vitamin C er en antioksidant som støtter immunsystemets normale funksjon. Selv om det ikke kan forhindre sykdom alene, kan det bidra til å redusere varighet eller alvorlighetsgrad av forkjølelse hos enkelte. Et balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker dekker vanligvis behovet, men kosttilskudd brukes av mange som et ekstra tiltak i perioder med økt smitte.

Melatonin:

God søvn er avgjørende for et fungerende immunsystem. Melatonin er et hormon som regulerer døgnrytmen, og tilskudd kan være nyttig for personer som sliter med innsovning eller uregelmessig søvn. Bedre søvnkvalitet kan indirekte styrke kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner.

IR sauna (infrarød sauna):

Infrarød sauna gir varme som trenger dypere inn i kroppen enn tradisjonell badstuevarme. Mange opplever dette som avslappende, og det kan bidra til stressreduksjon, forbedret blodsirkulasjon og muskelavslapning. Selv om det ikke direkte styrker immunforsvaret, kan redusert stress og økt velvære ha en positiv indirekte effekt på kroppens motstandskraft.

Behandlende tiltak

Når influensa først har brutt ut, finnes det ingen rask kur, men flere tiltak kan lindre symptomene og gjøre sykdomsperioden mer håndterbar. 

Termometer:

Et termometer er et viktig verktøy for å følge med på feberutviklingen. Feber er kroppens naturlige respons på infeksjon, men ved å måle temperaturen jevnlig kan man vurdere om feberen stiger, om behandling virker, eller om det kan være behov for å kontakte helsepersonell. Digitale termometre gir som regel pålitelige og raske målinger, enten de brukes oralt, under armen eller i øret.

Febernedsettende og smertestillende legemidler:

Febernedsettende og smertestillende legemidler kan gi effektiv lindring ved feber, hodepine, muskelsmerter og generell sykdomsfølelse, som er typiske symptomer på influensa. Disse legemidlene reduserer ikke sykdomsvarigheten, men kan bidra til bedre søvn og hvile, som igjen støtter kroppens naturlige helingsprosess. Reseptfrie legemidler som inneholder paracetamol, som Paracet, er førstevalget ved milde til moderate smerter og feber hos voksne og barn. Det er viktig å følge anbefalte doser og være oppmerksom på eventuelle kontraindikasjoner.

Nesespray eller saltvannsspray:

Tett nese og bihuletrykk er vanlige plager under influensa. Slimhinneavsvellende nesespray, som Otrivin, kan gi rask, kortvarig lindring og gjør det lettere å puste, spesielt ved sengetid. Bruk bør begrenses til noen få dager for å unngå "rebound-effekt" med forverret tetthet. Saltvann i form av dråper eller spray, som Miwana, er et mildere alternativ som kan brukes hyppig og bør forsøkes før slimhinneavsvellende nesespray. Saltvann bidrar til å rense nesegangene, fukte tørre slimhinner og lette luftpassasjen.

Smertestillende halstabletter:

Ved sår og irritert hals kan halstabletter med bedøvende eller lindrende ingredienser, som Zyx, gi midlertidig smertelindring. Noen typer inneholder også ingredienser som reduserer hevelse eller virker lett antiseptisk. Selv om de ikke behandler selve infeksjonen, kan de gjøre det mer komfortabelt å snakke, svelge og spise.

Mentolsalve:

Mentolsalve, ofte brukt på bryst, hals eller rygg, gir en kjølende og åpnenede følelse som mange opplever som lindrende ved hoste og tett nese. Mentol, eucalyptus eller kamfer kan også gi en mild varmeeffekt som virker beroligende på stramme brystmuskler. Selv om virkningen er symptomlindrende og sensorisk, kan det bidra til en bedre nattesøvn og generell komfort, særlig når man er syk.