Blodtrykk tabell alder

Blodtrykk tabell etter alder viser veiledende normalverdier for systolisk og diastolisk blodtrykk hos voksne i ulike aldersgrupper. Tallene kan variere mellom personer, og avvik bør vurderes av lege. Tabellen nedenfor gir oversikt over hva som regnes som normalt, og hvordan du leser verdiene riktig.

Hjertets oppgave er å pumpe blodet rundt i kroppen. Gjennom pulsårene (arteriene) pumpes blodet vekk fra hjertet og ut til alle organer og muskler, der det avgir oksygen. Herfra renner blodet tilbake til hjertet via blodårer som kalles vener. Blodet pumpes deretter fra hjertet ut til lungene, der det avgir karbondioksid og tar opp oksygen. Det oksygenrike blodet strømmer på ny til hjertet for å bli pumpet ut i kroppen igjen.

Et blodtrykk avhenger av to faktorer: hvor stor kraft hjertet utøver når blodet pumpes rundt, og hvor stor motstand det er i blodkarene. Når blodet presses gjennom pulsårene med et høyere trykk enn normalt, snakker man om forhøyet blodtrykk.

Blodtrykk angis med to tall, for eksempel 140/90, og uttales «140 over 90». Enheten er mmHg (millimeter kvikksølv).

Det systoliske blodtrykket er det første og høyeste tallet. Det måler trykket i pulsårene i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen og presser blodet ut i kroppen. Et systolisk blodtrykk på 120 mmHg eller under regnes som normalt for voksne.

Det diastoliske blodtrykket er det andre og laveste tallet. Det måler trykket i pulsårene mens hjertet slapper av mellom to slag og fylles med blod. Et diastolisk blodtrykk på 80 mmHg eller under regnes som normalt.

Når legen sier at blodtrykket ditt er «120 over 80», betyr det at det systoliske trykket er 120 mmHg og det diastoliske er 80 mmHg. Begge tallene er viktige. Det er mulig å ha et normalt systolisk trykk men et forhøyet diastolisk trykk – eller omvendt. Derfor bør begge verdier alltid vurderes sammen, og avvikende målinger bør følges opp hos lege.

Blodtrykket stiger naturlig med alderen fordi pulsårene gradvis blir stivere og mindre ettergivende. Det betyr at grensene for hva som anses som normalt, varierer noe mellom aldersgrupper. Tabellen nedenfor viser veiledende normalverdier for systolisk og diastolisk blodtrykk fordelt på alder. Verdiene er basert på norske grenser fra Helsedirektoratet og gjelder for voksne i hvile.

Merk: Tabellen er veiledende. Grensene som brukes er de samme for voksne, og individuelle variasjoner forekommer. Avvikende verdier bør alltid vurderes av lege.

Finn din aldersgruppe i venstre kolonne. De to neste kolonnene viser det veiledende området for henholdsvis systolisk og diastolisk blodtrykk. Ligger dine målinger konsekvent over øvre grense, bør du kontakte lege. Ligger de under nedre grense, kan det tyde på lavt blodtrykk – også det bør vurderes av helsepersonell.

Kvinner har gjennomgående noe lavere blodtrykk enn menn i yngre år. Etter overgangsalderen endrer dette bildet seg: østrogennivåene faller, og blodtrykket hos kvinner stiger ofte til samme nivå som hos jevnaldrende menn – eller høyere. Normalt blodtrykk for eldre kvinner følger derfor i stor grad de samme retningslinjene som tabellen over viser, men det er særlig viktig at kvinner over 60 år får regelmessige målinger. Symptomer på høyt blodtrykk kan hos kvinner noen ganger arte seg annerledes enn hos menn, blant annet som tretthet, hodepine og kortpustethet.

Menn har statistisk sett noe høyere blodtrykk enn kvinner i alderen 18–55 år. Risikoen for hjerte- og karsykdom knyttet til høyt blodtrykk er også noe høyere for menn i denne aldersgruppen. Fra 55–60 år jevner forskjellene seg ut. For menn over 60 år gjelder de samme veiledende normalverdiene som vist i tabellen, og regelmessig måling anbefales.

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer regnes et blodtrykk under 120/80 mmHg som optimalt for voksne. Verdier mellom 120/80 og 139/89 mmHg betegnes som høynormalt – du er da i en sone der risikoen for å utvikle forhøyet blodtrykk er økt, og regelmessig kontroll anbefales. Fra 140/90 mmHg og over snakker man om forhøyet blodtrykk (hypertensjon), som bør utredes og eventuelt behandles av lege.

Det er viktig å huske at ett enkelt avvikende måleresultat ikke nødvendigvis er alarmerende. Blodtrykket varierer gjennom dagen, påvirkes av aktivitet, stress og søvn, og kan være midlertidig forhøyet uten at det er tegn på sykdom. Det er mønsteret over tid som er avgjørende.

For en 60-åring er et systolisk blodtrykk i området 125–135 mmHg og et diastolisk blodtrykk på 75–85 mmHg innenfor det som anses som normalt. Mange i denne aldersgruppen opplever en gradvis stigning i systolisk blodtrykk, noe som skyldes at pulsårene naturlig blir noe stivere med alderen. Dersom det systoliske blodtrykket overstiger 140 mmHg ved gjentatte målinger, bør du oppsøke lege.

I 70-årsalderen er det ikke uvanlig å ha et systolisk blodtrykk på rundt 130–145 mmHg. Det diastoliske blodtrykket holder seg gjerne mer stabilt, typisk mellom 75 og 85 mmHg. For personer i denne aldersgruppen er det særlig viktig å følge med på blodtrykket, ettersom risikoen for hjerte- og karsykdom øker med alderen. Regelmessige målinger – enten hjemme eller hos lege – anbefales.

For en 80-åring eller eldre kan et systolisk blodtrykk opp mot 150 mmHg forekomme uten at det nødvendigvis krever behandling, avhengig av den enkeltes helhetlige helsetilstand. Behandlingsmålet for denne aldersgruppen fastsettes individuelt av lege, da for aggressiv blodtrykkssenking hos eldre kan gi bivirkninger som svimmelhet og økt fallrisiko. Kontakt alltid lege for en individuell vurdering.

Forhøyet blodtrykk, også kalt hypertensjon, er en av de vanligste kroniske tilstandene blant voksne. Det kalles ofte «den stille sykdommen» fordi det sjelden gir tydelige symptomer i tidlig fase, men over tid belaster det hjerte, blodårer og nyrer.

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer klassifiseres blodtrykket slik:

Blodtrykket anses som forhøyet når det systoliske trykket er 140 mmHg eller høyere, og/eller det diastoliske trykket er 90 mmHg eller høyere, ved gjentatte målinger. En enkelt høy måling er ikke nok grunnlag for diagnose – legen vil vanligvis ta flere målinger over tid, eventuelt supplert med hjemmemålinger. Les mer om for høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk gir ofte ingen merkbare symptomer, men noen opplever hodepine (særlig i nakken om morgenen), svimmelhet, tretthet, hjertebank eller kortpustethet. Hos kvinner kan disse symptomene noen ganger mistolkes som stressrelaterte plager eller overgangsaldersymptomer. Dersom du opplever slike symptomer regelmessig, bør du få målt blodtrykket og kontakte lege.

Lavt blodtrykk, også kalt hypotensjon, defineres vanligvis som et systolisk blodtrykk under 90 mmHg og/eller et diastolisk blodtrykk under 60 mmHg. For mange er lavt blodtrykk uproblematisk og kan til og med være et tegn på god kardiovaskulær helse. Det blir et problem når det gir symptomer.

Vanlige symptomer på lavt blodtrykk inkluderer svimmelhet, særlig ved rask reising fra sittende eller liggende stilling (ortostatisk hypotensjon), tretthet, kvalme og i alvorlige tilfeller besvimelse. Les mer om lavt blodtrykk – årsaker, symptomer og behandling.

Et blodtrykk under 90/60 mmHg regnes generelt som lavt. Grensen er imidlertid ikke absolutt – noen personer har naturlig lavt blodtrykk uten å ha noen plager, mens andre opplever symptomer allerede ved noe høyere verdier. Dersom du jevnlig måler verdier under 90/60 mmHg og har symptomer, bør du kontakte lege for en vurdering.

Eldre er særlig utsatt for ortostatisk hypotensjon – et plutselig fall i blodtrykket ved overgang fra liggende eller sittende til stående stilling. Dette skyldes at blodårenes evne til å regulere trykket raskt svekkes med alderen. Blodtrykksfall hos eldre øker risikoen for fall og skader. Dersom en eldre person opplever gjentatt svimmelhet ved reising, bør dette tas opp med lege, som kan vurdere om legemidler eller andre faktorer bidrar til problemet.

Blodtrykket er ikke en statisk størrelse – det varierer gjennom dagen og påvirkes av en rekke faktorer. Noen av disse kan du selv gjøre noe med, mens andre er utenfor din kontroll.

Har en eller begge foreldre forhøyet blodtrykk, er risikoen for selv å utvikle det økt. Arvelighet er en av de sterkeste risikofaktorene for hypertensjon. Dersom høyt blodtrykk forekommer i familien, er det en god idé å måle blodtrykket regelmessig. En blodtrykksmåler til hjemmebruk gjør det enkelt å følge med på verdiene uten å måtte oppsøke lege hver gang. Viktig: Ser du tegn på forhøyet blodtrykk, skal du kontakte lege for en grundig vurdering.

Et kosthold med høyt innhold av salt (natriumklorid) er en av de viktigste påvirkbare risikofaktorene for høyt blodtrykk. Salt bidrar til at kroppen holder på væske, noe som øker trykket i blodårene. Det anbefales å begrense saltinntaket og velge et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og fullkorn. Koffein, som finnes i kaffe, te, cola og energidrikker, kan gi en kortvarig økning i blodtrykket ved å få blodårene til å trekke seg sammen. Dersom du er i risikogruppen for høyt blodtrykk, bør du begrense koffeininntaket.

Regelmessig fysisk aktivitet – minst 30 minutter moderat aktivitet de fleste dager i uken – er viktig for et sunt hjerte og bidrar til å holde blodtrykket nede. Aktiviteter som bruker de store muskelgruppene over tid, som rask gange, sykling og svømming, styrker hjertets pumpekapasitet. Et godt trent hjerte pumper mer effektivt og trenger ikke arbeide like hardt i hvile, noe som over tid gir lavere blodtrykk. Overvekt øker belastningen på hjertet og er en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk.

Nikotin i sigaretter gir en kortvarig økning i blodtrykket og hjerterytmen, og gjør blodårene i armer og ben trangere. Over tid bidrar røyking til åreforkalkning – en prosess der fett og avleiringer bygger seg opp i blodårene og gjør dem stivere og trangere. Dette tvinger hjertet til å pumpe hardere og kan over tid føre til kronisk forhøyet blodtrykk.

Inntak av alkohol utover anbefalte mengder kan påvirke blodtrykket negativt. Alkohol får blodårene i armer og ben til å utvide seg, noe som i første omgang kan senke blodtrykket. Hjertet kompenserer imidlertid ved å pumpe raskere for å opprettholde tilstrekkelig gjennomstrømning. Regelmessig høyt alkoholinntak er forbundet med økt risiko for forhøyet blodtrykk over tid.

En rekke legemidler kan påvirke blodtrykket. P-piller, binyrebarkhormon og visse smertestillende midler er eksempler på legemidler som kan heve blodtrykket. Dersom du har problemer med enten for høyt eller for lavt blodtrykk, bør du alltid informere legen din om hvilke legemidler du bruker, og rådføre deg med lege eller apotek før du starter med nye preparater.

Blodtrykk kan måles enten hos lege eller hjemme ved hjelp av en elektronisk blodtrykksmåler. Hjemmemåling gir ofte mer pålitelige resultater enn måling hos lege, fordi mange opplever at blodtrykket stiger i en klinisk situasjon – et kjent fenomen kalt «hvit frakke-effekt». Regelmessige hjemmemålinger gir legen et bedre bilde av ditt faktiske blodtrykk over tid.

Før du måler blodtrykket, bør du:

Viktig: Ikke snakk eller beveg deg under selve målingen.

Kontakt lege dersom:

Er 110/70 bra blodtrykk?

Ja, 110/70 mmHg er et godt og normalt blodtrykk for de fleste voksne. Det ligger innenfor det optimale området og er ikke forbundet med økt risiko. Dersom du ikke har symptomer på lavt blodtrykk som svimmelhet eller tretthet, er dette en fin verdi.

Er 150/90 høyt blodtrykk?

Ja, 150/90 mmHg tilsvarer grad 1 hypertensjon og regnes som forhøyet blodtrykk. Dersom du måler dette ved gjentatte anledninger, bør du kontakte lege for en vurdering og eventuell oppfølging. En enkelt måling er ikke nok grunnlag for diagnose.

Hva er normalt blodtrykk for en 50-åring?

For en 50-åring er et systolisk blodtrykk på 120–130 mmHg og et diastolisk blodtrykk på 75–85 mmHg innenfor normalområdet. Verdier over 140/90 mmHg ved gjentatte målinger bør følges opp av lege. Regelmessig måling anbefales fra 50 år.

Er 100/60 blodtrykk lavt?

100/60 mmHg ligger i nedre del av normalområdet og kan for noen oppleves som lavt, særlig hvis det gir symptomer som svimmelhet eller tretthet. For andre er dette helt normalt. Dersom du har symptomer, bør du ta det opp med lege.

Hva er kritisk lavt blodtrykk?

Et blodtrykk under 90/60 mmHg regnes som lavt. Kritisk lavt blodtrykk – der organene ikke lenger får tilstrekkelig blodtilførsel – kan oppstå ved verdier under 70/40 mmHg og krever umiddelbar medisinsk hjelp. Kontakt lege eller ring 113 ved alvorlige symptomer.

Hva er normalt blodtrykk for en 80-åring?

For en 80-åring kan et systolisk blodtrykk opp mot 150 mmHg forekomme uten at det nødvendigvis krever behandling, avhengig av helhetlig helsetilstand. Behandlingsmålet fastsettes individuelt av lege. For aggressiv blodtrykkssenking hos eldre kan gi økt fallrisiko. Se tabellen ovenfor for veiledende verdier, og kontakt lege for individuell vurdering.

Er et blodtrykk på 115/70 normalt?

Ja, 115/70 mmHg er et normalt og godt blodtrykk for de fleste voksne. Det ligger innenfor det optimale området og er ikke forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Ingen tiltak er nødvendig dersom du ikke har symptomer.

Hva er farlig blodtrykk?

Et systolisk blodtrykk på 180 mmHg eller høyere og/eller diastolisk på 110 mmHg eller høyere regnes som alvorlig forhøyet (grad 3 hypertensjon) og krever rask medisinsk vurdering. Plutselig, kraftig forhøyet blodtrykk med symptomer som brystsmerter, synsforstyrrelser eller lammelser er en medisinsk nødsituasjon – ring 113.

Hva er risikoen for blodtrykksfall hos eldre?

Eldre er særlig utsatt for ortostatisk hypotensjon – et plutselig blodtrykksfall ved overgang fra liggende til stående stilling. Dette øker risikoen for svimmelhet, fall og bruddskader. Årsaker kan være legemidler, dehydrering eller aldersrelaterte endringer i blodårereguleringen. Gjentatt svimmelhet ved reising bør alltid tas opp med lege.

Kilde: Helsedirektoratet – retningslinjer for blodtrykk.