Allergi & høysnue - forebygging og behandling

Allergi og høysnue (allergisk rhinitt) kan være en stor plage for mange. Uansett om du har lett eller alvorlig høysnue og allergier, kan du her få gode råd om forebygging, egenomsorg og behandling.

Når en allergisk reaksjon oppstår, er det fordi kroppen overreagerer på stoffer som normalt ikke gir problemer. Dette er fordi immunsystemet begynner å oppføre seg annerledes enn vanlig og danner antistoffer mot disse normalt, ufarlige stoffene. På den måten oppstår en allergisk reaksjon. Allergener som skaper reaksjon kan f.eks. være pollen eller husstøvmidd.

Når et allergen kommer inn i kroppen (f.eks. ved å legge seg på slimhinnen i øynene eller nesen), vil kroppen reagere som om det var et sykdomsfremkallende stoff. Allergenene møtes av en rekke ulike celler som er en del av immunsystemet vårt. De vil gjøre alt for å forsvare kroppen mot "angrep".

For eksempel møter de «spisecellene» makrofager, som absorberer allergenet og dermed sender videre beskjeden til lymfocytter om å produsere antistoffer. Disse allergiantistoffene kalles IgE-antistoffer.

En del av denne prosessen er frigjøring av stoffet histamin fra mastcellene, som f.eks. finnes i luftveiene, nesen og øynene. Når histamin frigjøres oppstår det betennelse og det er dette vi opplever som den allergiske reaksjonen.

Høysnue kalles også allergisk nesetetthet – eller allergisk rhinitt. Sykdommen er ofte sesongbetont, men kan være tilstede hele året. Selv om høysnue er ufarlig, kan symptomene være ekstremt plagsomme og føre til redusert livskvalitet.

Har du kun problemer med høysnue på enkelte tider av året, skyldes symptomene ofte allergi mot bjørkepollen eller trepollen i vårmånedene, mens gresspollen kan gi allergi om sommeren.

Allergier forekommer dessverre svært ofte. Det kan dukke opp i barndommen, men de fleste opplever først symptomer i tenårene. Høysnue er generelt mest utbredt blant 15-30-åringer. Ofte endrer symptomene seg med alderen – både til det verre og til det bedre.

Folk i alle aldre kan utvikle allergier. Noen mennesker er imidlertid mer disponert dersom det er en arvelig risiko. Hvis en eller begge foreldrene har allergier, har du spesielt høy risiko. Derved arver man evnen til å utvikle allergi, men ikke nødvendigvis samme type allergi. Personer med astma, matallergi fra barndommen eller barneeksem har også spesielt høy risiko.

For mange er det svært vanskelig å skille mellom forkjølelse og høysnue. Symptomene på høysnue kan være svært lik en god forkjølelse. Vanligvis opplever du symptomene i mer enn to uker og helst på bestemte tider av året. Symptomer kan også vises hvis du kommer i kontakt med husstøvmidd eller pelsdyr.

Har du problemer med å skille mellom symptomer på forkjølelse og allergi? Tilstandene kan være svært like hverandre, og det er derfor noen mennesker har allergier i årevis uten å være klar over det.

For mange er det svært vanskelig å skille mellom forkjølelse og høysnue. Symptomene på høysnue kan være svært lik en god forkjølelse. Vanligvis opplever du symptomene i mer enn to uker og helst på bestemte tider av året. Symptomer kan også vises hvis du kommer i kontakt med husstøvmidd eller pelsdyr.

Symptomer på forkjølelse:

Symptomer på en allergisk reaksjon:

Alle disse symptomene på høysnue oppstår ikke nødvendigvis samtidig. Det er heller ikke nødvendig å vise symptomer fra både øyne og nese.

Dersom du opplever allergiske symptomer er det viktig å få en diagnose fra egen lege, da allergi ofte er knyttet til andre sykdommer, f.eks astma og eksem. Irritasjon i øyne eller nese kan også komme av andre ting enn pollen. F.eks. pelsdyr eller husstøvmidd kan gi lignende symptomer.

Legen kan stille riktig diagnose og anbefale legemidler som er best egnet for dine symptomer. Du vil sannsynligvis også bli spurt om symptomer. Ut fra dette vil legen din foreta undersøkelser og vurdere om det skal gjennomføres en allergitest. Denne testen er enten en prikktest eller en blodprøve.

I en prikketest påfører legen eller sykepleieren en nummerert etikett på pasientens underarm og de valgte allergenene påføres huden ved siden av tallene. En liten prikk lages så over dråpen og inn i huden. Dersom det oppstår en eller flere allergiske reaksjoner vil dette være synlig etter ca. 15 minutter. Huden vil hovne opp og bli rød. Reaksjonen avtar vanligvis innen en time. Vær oppmerksom på at du ikke må ta antihistaminer når testen utføres.

Dette tester man oftest for:

Allergi kan også vises ved en blodprøve, som kan tas av egen lege eller i et laboratorium. Blodprøven sendes til et laboratorium hvis egen lege har utført testen. Der testes blodet for antistoffer mot allergener.

Legen kan også velge å teste for en rekke andre allergener. Dette vurderes ut fra sykehistorien.

Behandling av allergi tilpasses etter hvor plagsomme symptomene er. Mange oppnår god lindring med enkle tiltak, mens andre kan ha behov for mer omfattende behandling. Ofte anbefales en trinnvis tilnærming, der man øker behandlingen ved behov.

Første steg er å redusere eksponeringen for det du reagerer på, for eksempel pollen. Enkle tiltak kan redusere behovet for legemidler. 

De fleste med allergier foretrekker å behandle det med antihistaminer. Antihistaminer er reseptfrie legemidler, og er ofte et naturlig førstevalg ved milde allergiplager. Førstevalget for behandling av allergi/høysnue er lokal behandling, slik at du behandler symptomene der de oppstår og unngår unødvendige bivirkninger andre steder. Øyedråper og nesespray med antihistamin brukes til lokal behandling. Antihistamin reduserer eller fjerner effektivt kløe og irritasjon fra både øyne og nese.

Antihistaminer finnes også som tabletter, som er å foretrekke dersom du opplever flere symptomer på en gang eller hvis lokal behandling ikke er tilstrekkelig. Tablettene kan brukes alene eller i kombinasjon med øyedråper eller nesespray. Tablettene behandler systemisk og vil derved lindre alle allergiske symptomer i kroppen. Er det barn eller voksne med svelgeproblemer som må bruke et antihistamin med systemisk effekt, finnes dette også som en oppløsning.

Kortisonpreparater brukes også mot allergisymptomer, og brukes vanligvis som nesespray. Ved mer vedvarende eller plagsomme symptomer er dette ofte førstevalget i behandlingen. Mange kortison nesesprayer er reseptfrie, men det finnes også enkelte sterkere varianter som er reseptbelagte. Kortison nesespray har god effekt på tett nese, rennende nese og nysing, og virker ved å dempe betennelsesreaksjonen i slimhinnene. Selv om effekten på øyesymptomer er noe mindre, vil mange likevel oppleve en generell symptomlindring.

Behandlingen virker lokalt i nesen og regnes som trygg ved riktig bruk. For best effekt bør nesesprayen brukes regelmessig gjennom hele pollensesongen, gjerne med oppstart før symptomene blir uttalte. Kortisonpreparater virker ved å dempe immunforsvarets reaksjon på allergener, og motvirker dermed den allergiske reaksjonen. I mange tilfeller er dette den mest effektive behandlingen ved allergisk rhinitt. Ved svært alvorlige symptomer kan lege i enkelte tilfeller vurdere en kortvarig behandling med kortison i tablettform, som er reseptbelagt.

Dersom behandling med antihistamin eller kortison nesespray alene ikke gir tilstrekkelig lindring, kan det være aktuelt å kombinere disse. En slik kombinasjon kan gi bedre effekt, da den både demper den allergiske reaksjonen og lindrer symptomene.

Det finnes også kombinasjonspreparater som inneholder både antihistamin og kortison i én og samme nesespray. Disse kan være et praktisk alternativ og gir ofte bedre symptomkontroll hos personer med moderate til alvorlige plager.

Vi anbefaler å kontakte lege dersom:

Allergivaksinasjon i form av tabletter eller sprøyter over tid kan være aktuelt ved sterke eller langvarige plager, og vurderes i samråd med lege. 

I noen tilfeller kan du oppleve allergiske reaksjoner når du spiser visse matvarer. Dette er fordi kroppen kan ha vanskeligheter med å skille mellom stoffene fra allergenene og stoffene i disse matvarene. Det kan kalles kryssallergi eller kryssreaksjoner.

Noen kjenner kun på kryssallergien i pollensesongen, mens andre er plaget hele året. Listen over matvarer som kan kryssreagere er lang, men noen eksempler kan være:

• Høysnue: 10 gode tips for egenomsorg & forebygging
• Histaminintoleranse - symptomer og behandling
• Forkjølelse - les alt om symptomer og behandling her