Histaminintoleranse

Histaminintoleranse oppstår når kroppen ikke klarer å bryte ned histamin raskt nok, og kan gi en rekke plager som ligner allergiske reaksjoner. Tilstanden er knyttet til enzymet DAO i tarmen og påvirkes i stor grad av kostholdet. Denne artikkelen forklarer årsaker, symptomer og hva du kan gjøre.

Histamin er et signalstoff som finnes naturlig i kroppen og i mange matvarer. Det tilhører gruppen aminer og fungerer som en kjemisk budbringer mellom celler i ulike organer og vev.

Histamin har flere biologiske funksjoner. Det er involvert i regulering av magesyreproduksjon, søvnrytme og appetitt, og spiller en rolle i kroppens reaksjoner på ytre påvirkninger. Når kroppen møter noe den oppfatter som fremmed, kan histamin frigjøres som en del av den naturlige responsen. Dette kan blant annet gi kløe, rødhet og hevelse. Mange mennesker merker aldri noe til histamin, mens andre opplever at kroppen reagerer når mengden blir for høy.

Histamin kan både produseres i kroppen og tilføres gjennom mat. En stor del av histaminet i kroppen dannes i tarmen, der bakterier omdanner aminosyren histidin til histamin. For at histaminet ikke skal hope seg opp, brytes det normalt ned av enzymet diaminoksidase, forkortet DAO. Dette enzymet finnes først og fremst i tarmslimhinnen og sørger for at histamin fra maten ikke tas opp i blodet i for store mengder. Når DAO-enzymet fungerer normalt, håndterer kroppen histamin uten problemer.

Histaminintoleranse er en tilstand der kroppen ikke klarer å bryte ned histamin raskt nok i forhold til mengden som tilføres. Histamin hoper seg da opp og gir symptomer som ligner på en allergisk reaksjon, selv om mekanismen er en annen.

Den vanligste årsaken til histaminintoleranse er redusert aktivitet av DAO-enzymet. Når DAO-nivået er lavt eller enzymet hemmes, klarer ikke tarmen å bryte ned histaminet fra maten effektivt. Dette kan skyldes genetiske faktorer, betennelsestilstander i tarmen, enkelte legemidler eller et kosthold med mye histamin over tid. Histaminet tas da opp i blodet og når ulike organer, der det kan utløse symptomer.

Det er et viktig skille mellom histaminintoleranse og matallergi. Ved en allergi reagerer immunsystemet på et bestemt protein i maten, og selv små mengder kan utløse en reaksjon. Histaminintoleranse er derimot doseavhengig: kroppen tåler gjerne litt histamin, men reagerer når mengden overstiger det individuelle toleransenivået. Histaminintoleranse kan derfor ikke påvises med en standard allergitest. To personer kan ha svært ulike terskler: én reagerer på en liten sjokoladebit, en annen tåler mer før symptomene melder seg.

Symptomene varierer fra person til person. De kan oppstå raskt etter inntak av histaminrik mat, men kan også komme flere timer senere og vare i opptil tolv timer. Fordi symptomene ligner på andre tilstander, kan histaminintoleranse være vanskelig å identifisere uten systematisk kartlegging.

Mage-tarmkanalen er ofte det første stedet histaminintoleranse gir utslag. Vanlige symptomer er:

Histamin påvirker også hud og luftveier, og kan gi:

I tillegg kan histaminintoleranse gi mer generelle plager:

Alle har et individuelt toleransenivå. Symptomene trenger ikke oppstå hver gang du spiser histaminrik mat. Mengde, kombinasjon av matvarer og faktorer som stress og hormonelle svingninger kan alle spille inn.

Histamin finnes i mange vanlige matvarer, særlig i produkter som er fermentert, modnet, bearbeidet eller konservert. En god tommelfingerregel er å velge ferskt og lite bearbeidet mat. Det er ikke bare matvarer med høyt histamininnhold som kan gi problemer. Noen matvarer får kroppen til å frigjøre mer histamin, mens andre hemmer DAO-enzymet.

Disse matvarene inneholder naturlig mye histamin og bør begrenses:

Noen matvarer inneholder lite histamin selv, men får kroppen til å frigjøre mer histamin fra egne celler. Disse kalles histaminfrigjørere:

En tredje gruppe inneholder ikke nødvendigvis mye histamin, men reduserer kroppens evne til å bryte det ned ved å hemme DAO-enzymet:

Kombinerer du matvarer fra alle tre gruppene i ett måltid, kan reaksjonene bli sterkere enn ved å spise dem hver for seg.

En lav-histamin diett er den best beskrevne tilnærmingen for å håndtere histaminintoleranse. Målet er ikke å eliminere histamin for alltid, men å finne ut hva kroppen tåler og i hvilke mengder. Les ingredienslisten nøye, for innholdet i ferdigvarer kan endres.

I den første fasen spiser du histaminfattig mat i omtrent to uker. Du unngår matvarene i listene ovenfor og holder deg til ferskt kjøtt, de fleste grønnsaker (unntatt tomat og spinat), ris, havre og de fleste frukter (unntatt sitrus og bær). Hvis du merker tydelig bedring i løpet av disse to ukene, er det et sterkt tegn på at histamin er involvert i plagene.

Etter eliminasjonsfasen gjeninnfører du én matvare om gangen, i små mengder. Vent minst ett til to døgn mellom hver ny matvare, og før dagbok over hva du spiser, mengde, tidspunkt og eventuelle symptomer. Denne fasen bør vare i seks til åtte uker. Ta også hensyn til andre faktorer som kan påvirke symptomene, som menstruasjon, legemidler og stressnivå, siden disse kan senke toleransenivået midlertidig.

Etter gjeninnføringen har du et bilde av hvilke matvarer kroppen tåler og i hvilke mengder. Med denne kunnskapen kan du sette opp et variert og næringsrikt kosthold tilpasset ditt toleransenivå. Målet er et kosthold du kan følge over tid uten unødvendige restriksjoner.

Det finnes ingen medisinsk kur for histaminintoleranse, men tilstanden kan håndteres godt gjennom kostholdsendringer og bevisste valg i hverdagen.

Det viktigste tiltaket er å justere kostholdet etter trefase-planen over. I tillegg kan det hjelpe å:

Har du spørsmål om histaminintoleranse og ønsker faglig veiledning, kan du ta kontakt med farmaseuter hos med24.no, som gjerne hjelper deg videre.

Ved alvorlige eller vedvarende symptomer bør du oppsøke lege. Dette gjelder særlig ved hevelse i svelget, pustevansker, kraftige magesmerter eller plager som ikke bedres etter kostholdsendringer. En lege kan hjelpe med å utelukke andre tilstander med lignende symptomer, som matallergi, cøliaki eller inflammatorisk tarmsykdom. Histaminintoleranse er en eksklusjonsdiagnose, og andre årsaker bør derfor utelukkes først.

Sammenhengen mellom tarmhelse og histaminintoleranse er et område som forskes mer på. Tarmen er både stedet der histamin fra maten brytes ned, og en sentral produsent av histamin i kroppen.

Tarmfloraen, de mange billioner bakteriene i tarmen, spiller en direkte rolle i histaminreguleringen. Visse bakteriestammer produserer histamin, mens andre bidrar til å bryte det ned. En ubalanse i tarmfloraen, kjent som dysbiose, kan bidra til økt histaminbelastning. Betennelse i tarmen kan dessuten svekke tarmslimhinnen og redusere produksjonen av DAO-enzymet. Dette er én grunn til at histaminintoleranse ofte opptrer sammen med andre mage-tarmplager.

En tilnærming som støtter tarmhelsen generelt kan være nyttig som del av en helhetlig strategi. Det innebærer å velge lite bearbeidet mat, begrense alkohol og unngå matvarer som irriterer tarmslimhinnen. Det finnes ingen kosttilskudd som er dokumentert å behandle histaminintoleranse. Kostholdsendringer og eventuell medisinsk oppfølging er de anbefalte tiltakene.

Hva er symptomene på histaminintoleranse?

Symptomene inkluderer diaré, oppblåsthet, magesmerter, hodepine, kløe, utslett, rødhet i ansiktet, rennende nese og øyne, svimmelhet og tretthet. De kan komme raskt etter inntak av histaminrik mat eller flere timer senere, og varer gjerne i opptil tolv timer.

Hvilke matvarer har lite histamin?

Fersk kjøtt og fisk, de fleste grønnsaker (unntatt tomat og spinat), ris, havre, de fleste frukter (unntatt sitrus og bær), egg og fersk melk regnes som histaminfattige. Fersk og lite bearbeidet mat er generelt et bedre valg enn fermentert, modnet eller konservert mat.

Hva er histaminforgiftning, og hvordan skiller det seg fra histaminintoleranse?

Histaminforgiftning oppstår når man spiser mat med svært høyt histamininnhold, typisk dårlig lagret fisk. Symptomene ligner på histaminintoleranse, men rammer alle uavhengig av individuell toleranse. Histaminintoleranse er derimot en langvarig tilstand der kroppen reagerer på mengder de fleste tåler uten problemer.

Hva gjør histamin med kroppen?

Histamin fungerer som et signalstoff og er involvert i regulering av magesyreproduksjon, søvnrytme og appetitt. Det frigjøres også som del av kroppens naturlige reaksjon på ytre påvirkninger. Ved for høye konsentrasjoner kan det gi symptomer som kløe, rødhet og hevelse.

Hvordan vet man at man har histaminintoleranse?

Histaminintoleranse kan ikke påvises med en standard allergitest. Vanlig fremgangsmåte er en systematisk eliminasjonsdiett etterfulgt av kontrollert gjeninnføring av matvarer, kombinert med symptomdagbok. Lege bør konsulteres for å utelukke andre tilstander med lignende symptomer.

Hva hjelper mot histaminintoleranse?

Den mest effektive tilnærmingen er å redusere inntaket av histaminrike matvarer gjennom en lav-histamin diett. Trefase-planen med eliminasjon, systematisk gjeninnføring og langsiktig kostholdsplan hjelper de fleste med å finne sitt individuelle toleransenivå. Ved vedvarende plager bør lege oppsøkes.

Hva bryter ned histamin i kroppen?

Enzymet diaminoksidase (DAO) er det viktigste enzymet for nedbrytning av histamin fra mat i tarmen. DAO finnes først og fremst i tarmslimhinnen. Redusert DAO-aktivitet er den vanligste årsaken til histaminintoleranse.

Hvordan testes for histaminintoleranse?

Det finnes ingen enkel og pålitelig diagnostisk test for histaminintoleranse. Måling av DAO-aktivitet kan gi en indikasjon, men er ikke alene nok til å stille diagnosen. Den vanligste metoden er en strukturert eliminasjons- og gjeninnføringsprosess under veiledning av lege eller klinisk ernæringsfysiolog.