Solkremguide - bli klar til sommeren
Bli klokere på solkrem, forstå ingredienslisten og velg riktig solbeskyttelse
Hva er forskjellen på UVA og UVB?
Solstrålene har ulike UV-bølgelengder, og disse kalles UVA og UVB. Begge typer stråling er skadelige hvis man overeksponeres, siden det øker risikoen for hudkreft. Samtidig er strålene livsviktige for kroppen vår, da de hjelper med å danne D-vitamin i huden når den utsettes for stråling.
- UVA-strålene er de langbølgede ultraviolette strålene som trenger dybest inn i huden og danner pigment (melamin), og som dermed gir huden sin bruke farge. Samtidig påvirker de også hudens aldring. UVA-stråler er faktisk så sterke at de er tilstede hele året. Strålene finnes rundt oss også når det er regnvær og overskyet, og går gjennom vindusglass og bilglass.
- UVB-stråler er kortbølgede ultraviolette stråler som gir huden rødhet og brenner. Samtidig øker disse strålene risikoen for hudkkreft.
Retningslinjer for merking:
Colipa (The European Cosmetic and Perfumery Association) har utviklet retningslinjer for hvordan UVA og UVB beskyttelse skal markeres på produkter.
- UVB beskyttelsen angis av solfaktoren på produktet. Hvis et produkt har solfakt 30, angir dette nivået av UVB beskyttelse
- UVA beskyttelsen angis ikke på produkter. Men hvis bokstavene UVA er omgitt av en sirkel, betyr dette at UVA-beskyttelsen er minimum en tredjedel av UVB-beskyttelsen. Har UVA ikke en sirkel, er ikke UVA beskyttelsen garantert.
Det er derfor viktig å gå etter solprodukter som har UVA bokstavene innringet i en sirkel hvis man vil ha produkter som beskytter mot både UVB og UVA stråler.
En tommelfingerregel er at:
UVA = Aldrer
UVB = Brenner
Man ser gjerne lettest effekten av UVB beskyttelsen, da den forhindrer den umiddelbare og smertefulle solbrentheten, men det er også viktig å tenke på UVA beskyttelse, som beskytter mot for hurtig aldring av huden samt skader som skjer dypere nede i huden.
Velg riktig solkrem!
Velg en solkrem som passer din livsstil
Hvilke parfymestoffer, fargestoffer og tilsetningsstoffer bør unngås?
Fysiske og kjemiske solfiltre
Et solfilter beskytter deg mot solens skadelige UV stråler. I de fleste solkremer finnes det både fysiske og kjemiske solfiltre. Her kan du lese litt mer om forskjellen på de ulike filtrene.
Kjemisk solfilter
Noen kjemiske solfiltre beskytter kun mot UVB stråler, mens andre beskytter mot både UVA og UVB strålene. Kjemiske solfiltre vises ikke på huden og virker bare i de ytterste hudlagene, hvor det absorberer UV strålene slik at de ikke trenger inn i de nedre hudlagene og gir skader. Derfor beskytter disse kjemiske solfiltrene mot de skadelige solstrålene.
Noen av de kjemiske solfiltrene kan være allergifremkallende, og derfor er det viktig å velge riktig. Astma og Allergi Danmark og det nordiske Svanemerket anbefaler disse kjemiske solfiltrene:
- Ethylhexyl Triazone
- Bis-Ethylhexyloxyphenol Methoxyphenyl Triazine
- Titanium Dioxide (fysisk filter)
- Diethylhexyl Butamido Triazone
- Diethylamino Hydrobenzoyl Hexyl Benzoate
Vær oppmerksom på at spesielt solkremer kjøpt i utlandet, som ikke er deklarert i samarbeide med Astma og Allergi og Svanemerket, kan inneholde kjemiske solfiltre som kan være skadelige, hormonforsyrrende, allergifremkallende og frarådes bl.a. gravide, ammende og barn under 12 år. Det kjemiske solfilteret som absolutt bør unngås heter 4-MBC (4-methylbenzylidenecamphor) finnes ikke i solkremer i Norge, men kan stadig finnes i solkremer kjøpt i utlandet.
Fysiske solfiltre
Det finnes ikke så mange fysiske solfiltre. Titandioksid er det eneste godkjente fysiske solfilteret i Norge, og er et naturlig forekommende oksid av titan. Det brukes som regel som et pigment, og brukes mye i sminke, tannkrem etc for å gi en solid hvit farge. Titandioksid finnes i nesten all solkrem, og beskytter huden fysisk ved å spre UVA strålene. Titandioksid fremstilles gjennom nanoteknologi som gjør partiklene enklere å smøre ut, og nesten usynlige. Stoffet tas ikke opp i huden.
Kan jeg bruke kokosolje som solkrem?
Hvis du leser sosiale medier kan du ha fått med deg flere som sier at man bruke kokosnøttolje eller andre naturlige oljer som solbeskyttelse.
Mayo Clinic sier blant annet på sine sider at kokosolje beskytter mot ca 20% av solens skadelige stråler, mens en solkrem med faktor 30 (som er hva som anbefales også på solfylte dager i Norge), blokkerer mot 97% av de samme strålene.
Hvor lenge holder en solkrem?
Det vanligste problemet med solkrem er at folk ikke bruker nok. Hvis du er bekymret for om solkremen din holder også neste sommer, så skal du heller bekymre deg for at du ikke har fått brukt nok.
Solvarme påvirker solkremens holdbarhet
Solkrem er et kosmetisk produkt og har generelt en holdbarhet på 30 måneder, altså 2½ år, med mindre annet er angitt på pakken. Men vær oppmerksom på at holdbarheten og effekten kan være nedsatt hvis ikke produktet er oppbevart hensiktsmessig.
Solkrem skal oppbevares ved romtemperatur, unngå at det kommer urenheter inn i kremet, og ikke la solkremen stå direkte i solen, siden den høye varmen kan forringe effekten.
Før du bruker solkrem bør du alltid lukte og se på den, og hvis den lukter eller ser merkelig ut, anbefaler vi at du kjøper en ny. Solkremer kan godt bli for gamle, og kan bli harsk eller bli infisert med sopp eller bakterier. Vi ber deg derfor kaste solkremen hvis:
- Den lukter merkelig
- Den har skiftet farge
- Konsistensen har endret seg, slik at den f.eks skiller seg
Det kan være en jungel av fargestoffer, parfymestoffer, og tilsetningsstoffer i hudkremer - og spesielt solbeskyttelse. Og alle har en mening om hvilke man skal unngå, hvilke som er trygge, hvilke som kan føre til allergi eller sjenere en allerede kjent allergi.
