Atopisk hud - fakta og gode råd for egenomsorg

Atopisk hud

Hva er atopisk hud?

Atopisk hud, også kjent som atopisk dermatitis, astmaeksem eller barneeksem er en tilstand som ofte sees hos barn og viser seg ved tørr og kløende hud som også ofte er rød. Ved forverring kan det også oppstå væskende blemmer som i verste fall kan utvikle seg til en betennelsestilstand. 

Det er typisk for atopisk hud at utslettet befinner seg på bestemte steder på kroppen, avhengig av alder. 

  • Hos spedbarn viser det seg som regel som små væskende blemmer på kinn og hender. Utslettet kan også forekomme på armer og ben. Utslett i bleieområdet er ikke vanlig i den alderen.
  • Hos småbarn vil eksemet ofte være tørrere og kløende. Utslettet er oftest på kropp, armer og bein - gjerne i knehasene, ankler, albuer og på håndledd.
  • Hos unge og voksne er huden tørr og kløende og noen steder kan huden være fortykket pga massiv kløe. Utslett vil ofte vise seg på overkroppen, i bøyefurene på armer og bein, og i ansikt, og på hendene.

Hyppighet og årsaker

Atopisk eksem er en delvis arvelig sykdom og er den hyppigste kroniske barnesykdommen i Norge. Sykdommen kan ikke helbredes, men det er mulig å lindre symptomene med kremer, legemidler og kosttilskudd. Sykdommen utvikles oftest (90%) hos barn i alderen 0-4 år. Dette er årsaken til at sykdommen ofte omtales som barneeksem. I de fleste tilfeller av barneeksem forsvinner sykdommen igjen ved 7-11 års alder. Likevel er det fortsatt risiko for å utvikle andre former for eksem eller å få tilbakefall senere i livet – også som voksen. Dette skjer for ca. 25% av alle barn med barneeksem. Barneeksem karakteriseres som et vedvarende, kløende eksem med symptomfri perioder avbrutt av eksemutbrudd av varierende alvorlighetsgrad.

Atopisk hud kan både være arvelig og miljøbestemt og derfor er ikke den konkrete årsaken til sykdommen kjent. Likevel vet man at ingen barn fødes med barneeksem, men sykdommen utvikler seg innen de første leveukene. Samtidig er det påvist at forstyrrelser i hudens immunsystem spiller en rolle for utviklingen av barneeksemet.

Dessverre er sykdommen i en rivende utvikling og antallet tilfeller øker markant. Økningen ses alene i den vestlige verden, mens antallet i det tidligere Øst-Europa ikke er tilsvarende. Dermed har forskere knyttet sykdomsutviklingen sammen med den vestlige verdens livsstil, uten å kunne nevne hvilke faktorer som spiller inn. Økningen kan skyldes økt forurensning, innendørs allergener som husstøvmidd samt et stort fall i barn som blir ammet. Ca. 70 % av eksemtilfellene skyldes arvelige faktorer, som kan vise seg hvis den ene forelderen har en atopisk sykdom (barneeksem, astma, høysnue eller allergi). Hvis begge foreldre har en atopisk sykdom, øker risikoen til 80 %. Samtidig har klimaet en vesentlig betydning for barneeksem. Oftest forverres sykdommer markant i vinterperioden hvor luftfuktigheten faller. I vår- og sommerperioden ses ofte en forbedring, da den økte mengden sollys og saltvann har en positiv effekt på sykdommen.

I dag er det vitenskapelig bevist at personer med atopisk hud har en endring i immunsystemet siden huden deres ikke er i stand til at bekjempe bakterier og virus på samme vis som friske personer. Dette har dessverre stor betydning for disse pasientene da nyere forskning viser at tilstedeværelse av bakterier på huden kan gi en markant forverring av sykdomsforløpet. Samtidig er pasientenes hornlag i huden endret, da sammensetningen av fettsyrer i hornlaget er annerledes enn normalt og den blir da lettere gjennomtrengelig for vann og andre eksterne stoffer. Det resulterer også i at vannet i huden har lettere for å fordampe og uttørking av huden oppstår.

Hos ca. 50% av alle pasienter med atopisk eksem kan man påvise en gen-defekt i det genet som styrer produksjonen av et protein som kalles filaggrin. Filaggrin er med på å holde hudens barrierefunksjon i balanse og ved forandringer i filaggrin-genet oppstår det en nedsatt hudbarrierefunksjon.


Sykdomsutvikling og symptomer

Hos spedbarn (0-12 mdr.) ses barneeksemet oftest på kinn, hake, håndrygg og utsiden av bein og armer. Etter 1½-2 års alderen endrer eksemet ofte karakter til «klassisk» barneeksem som er lokalisert i bøyefurer, f.eks. knehaser og albuebøyninger, men kan også ses ved håndledd og ankler. Hos voksne forekommer atopisk eksem oftest i ansikt, i hodebunnen, på halsen og øvre deler av kroppen. Det viser seg at 75% av de voksne dessuten også har håndeksem. Eksemet er her hovedsakelig lokalisert på håndryggene og mellom fingrene.

Barn med barneeksem vil oppleve kløe, uttalt hudtørrhet, et tilbakevendende eksem og evt. vil det være familiemedlemmer med atopiske sykdommer. Pga. en defekt hudbarriere, har huden vanskelig for å holde på fukt, vannet fra huden vil fordampe og etterlate huden tørr og ekstra mottakelig for bakterier og allergener som kan fremprovosere eksem. Det er derfor svært viktig å beskytte huden med fete kremer for å redusere risikoen for fordamping, samt øke hudens beskyttende egenskaper. Det anbefales å bruke kremer som er tilpasset huden - jo tørrere hud, jo fetere krem. Det anbefales også at kremen er helt uten parfyme og fargestoffer, for å minimere risikoen for irritasjon.

Når huden er veldig tørr kan det lett oppstå åpne sår etter kraftig kløe. Når det er hull på huden er den mye mer mottakelig for infeksjoner og bakterier og virus som kan bre seg eksplosivt. Barn med barneeksem vil derfor være spesielt mottakelige for f.eks. herpes (forkjølelsessår) og stafylokkokinfeksjoner.


Slik stilles diagnosen:

Vanligvis stiller fastlegen diagnosen ut fra forløpet av sykdommen og gjennom å kikke på utslettet, både plassering og utseende. Noen ganger henvises det også til hudlege. 


Allergi og atopisk eksem

Som utgangspunkt kan man ikke se en direkte sammenheng mellom barneeksem, astma og allergi. Det betyr at barneeksem IKKE medfører astma. Likevel har pasienter med barneeksem økt risiko for å utvikle andre atopiske lidelser, f.eks. astma, høysnue og allergi -  ca. 1/3 av barn med eksem utvikler astma.

Nærmere forskning har vist at visse forhold eller matvarer kan utløse kløe, irritasjon og oppblussing av eksem. Blant de vanligste er f.eks. tomat- og appelsinsaft, som lett kan irritere huden og svi når det kommer rundt munnen eller på kinnene. Dette gir likevel ikke grunn til å tro at barnet har allergi overfor disse matvarene, da matvarene normalt sett vil irritere huden – også hos friske personer. Det ses derfor sjeldent at barn med barneeksem utvikler allergi ovenfor matvarer. Utvikles allergi kan det kun bekrefte at barn med barneeksem har et immunforsvar som ikke er utviklet som andres. Man skal likevel overveie å undersøke for matvareallergi hvis sped- og småbarn har  utbredt eksem som ikke forsvinner eller reduseres ved standardbehandling og som er til stede hele året uten forbedring om sommeren.


Behandling

- behandling med fuktighetskrem

Har man eksem er det veldig viktig å unngå uttørking av huden. Fettkrem, fuktighetskrem eller olje bør brukes minst 2 ganger daglig og alltid etter dusj/bad. Badene skal helst være så korte som mulig og i lunkent vann – veldig varmt vann tørker ut huden ytterligere . Såpe tørker også ut huden, men holder bakterier borte, slik at infeksjoner forebygges. Derfor anbefales det å fortsatt vaske huden, men å bytte ut dusjsåpen med en dusjolje uten parfyme, som vasker rent, men samtidig mykgjør og beskytter huden.  Oljebad/dusj er ikke mer effektivt enn smøring med fettkremer eller fuktighetskremer, men skal brukes i tillegg til. 

- behandling med legemidler

Hvis utslettet er kløende og rødt kan det være nødvendig å bruke en kortisonkrem. Kremene eller salvene finnes i 4 ulike grupper, der gruppe 1 er den mildeste. Noen av alternativene har også en ingrediens som virker antibakterielt mot sopp og bakterier.  Hvis kremene brukes korrekt kan denne type  behandling være tilstrekkelig og best i kombinasjon med en fettkrem, fuktighetskrem eller olje.

Dersom man ikke kommer i mål med kortisonkremer eller man opplever bivirkninger, har det kommet et annet behandlingstilbud. En immunundertrykkende behandling med enten tacrolimus (salve) eller pimecrolimus (krem) kan være et alternativ hvis behandlingen med kortisonkrem ikke er tilfredsstillende eller man opplever bivirkninger. Immunundertrykkende krem/salve er ikke mer effektiv enn kortisonkrem, men denne behandlingen har ikke bivirkningen som gjør huden tynn.

I et eksem kan det lett oppstå betennelse og hvis det er infisert med bakterier kan det være nødvendig å bruke bakteriedrepende midler. Dette kan f.eks. være en binyrebarkhormonkrem, som er tilsatt antibiotika som nevnt over, alternativt kaliumpermanganat-bad (røde bad) eller vasking med desinfiserende såpe. Dette skal alltid være etter avtale med egen lege.


Egenomsorg - unngå forverring av atopisk eksem

  • Som oftest opplever flere bedring i sommerperioden siden sol har en positiv effekt på eksem. Soling og lysbehandling hjelper på eksemet, men bør benyttes med måte og selvfølgelig med høy solbeskyttelse.
  • Hvis det er mistanke om at visse matvarer ikke tåles og eksemet ikke forsvinner ved behandling eller hvis det er symptomer som elveblest, astma eller mageproblemer kan man i samarbeid med lege få foretatt undersøkelse for matvareallergi.
  • Inneklimaet kan ha en stor betydning for atopisk eksem. Svette kan forverre eksemet på kort tid. Derfor anbefales det å holde soverommet kjølig. En luftrenser kan være en god hjelp, for å skape et sunt inneklima. Samtidig kan støv og husdyr forverre sykdommen. Derfor bør tepper og annet innbo som samler støv kastes og kjæledyr med pels (katt, hund, kanin mm) bør ikke anskaffes.
  • Tobakksrøyk i hjemmet bør unngås for å forebygge utvikling av astma.
  • Påkledningen har også betydning. Bomull innerst mot huden gir de beste betingelsene for utslettet, mens ull kan gi kløe og irritasjon.
  • Hudens barrierefunksjon kan bedres ved å behandles med fettkrem eller fuktighetskrem flere ganger daglig - dette kan forebygge nye eksemutbrudd
  • Dusjsåpen bør byttes ut med en dusjolje, da olje forhindrer uttørring, og virker beskyttende og mykgjørende

Essensielle fettsyrer - har de en positiv effekt?

Det er mye som tyder på at personer med allergi ikke tar opp og omdanner de livsviktige (essensielle) fettsyrene korrekt. Disse fettsyrene har stor og viktig betydning for huden. Det dreier seg først og fremst om fiskeoljer og gammalinolensyre (GLA) som det anbefales at man inntar oralt (olje eller kapsler). Gammalinolensyre kan også påsmøres huden direkte, hvor den også har en veldig god effekt. Kjempenattlysolje inneholder den essensielle fettsyren GLA - gammalinolensyre, som har en rekke viktige virkninger på kroppen og blant annet er viktig for hudens trivsel. I vår kropp dannes gammalinolensyre ut fra linolensyre som finnes i diverse planteoljer. Det er likevel ikke alle personer som er i stand til å danne nok GLA, bl.a. ved mangler i kosten. Det kan derfor være nødvendig med et kosttilskudd for å få dekket dette behovet og derved oppleve en bedring i huden.

En undersøkelse viser at over 50% av eksempasienter opplever en markant bedring i sykdommen etter oppstart med et tilskudd av gammalinolensyre som blant annet finnes i kjempenattlysolje og linfrøolje. Tran og Omega-3 kan også ha effekt på eksem. Det kan være en fordel å kombinere omega-3 fettsyrer med gammalinolensyre og linfrøolje (omega-6 fettsyrer), da det gir den beste balansen.

Et alternativ kan være EPA-GLA fra Biosym, som er en blanding av gode fettsyrer, som også har en positiv effekt på huden.

Følgende faktorer kan motvirke dannelsen av gammalinolensyre:

  • For høyt kolesterol
  • Inntak av for store mengder mettet fett
  • For stort inntak av industrielt forarbeidet olje
  • Transfettsyrer f.eks. ved fremstilling av margarin.
  • Oljer som har vært varmet opp over steketemperatur
  • Frityrolje
  • Alkohol
  • Alder
  • Virusinfeksjoner som følge av dårlig ernæring
  • Sukkersyke og pre-diabetes tilstander
  • Høyt sukkerforbruk

Fri frakt fra 499 kr

Med Helt Hjem eller Bring

14 dagers returrett

14 dagers retur- og angrerett fra du mottar varen

Medlemsbonus

Du får bonus hver gang du handler hos oss

Kundeservice

Kontakt oss på tlf. 21 95 94 90 (09-15 hverdager) eller email info@med24.no

Spar enda mer på dine sunne valg!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få tilgang til eksklusive tilbud, kampanjer og eksperttips.