Maurbitt, bitt og stikk – sommerskader du bør kjenne til

Sol og sommer bringer uten tvil mange gleder, men med varmen kommer også dyr og insekter frem. Mer utetid og lettere bekledning gjør sommeren i Norge til høysesong for bitt og stikk. Bitt og stikk kan være irriterende og vondt, men er sjeldent farlig. Her gir vi deg gode råd om hvordan du kan forebygge og lindre plagene etter et bitt, stikk og andre sommerskader, og når du bør oppsøke lege.

Insekter kan være både plagsomt og skremmende for mennesker, og visse insekter som veps, maur og bie stikker når de føler seg truet. Ved et stikk sprøytes det inn gift via brodden. Andre småkryp som mygg, lopper og flått går etter byttet sitt, og biter og suger blod for å få næring.

Noen merker ikke når skaden har skjedd, mens andre kan kjenne lette symptomer som svie, rødme, hevelse og kløe. Symptomene vil som regel gå over etter 1–3 dager. Bitt og stikk kan også utløse allergiske reaksjoner i hudområdet rundt. Vanlige symptomer er større, harde og varme hevelser og rødme. Hodepine, svimmelhet, kvalme og pustevansker kan være tegn på en alvorlig reaksjon. Hevelse i munn og tunge kan gi pustevansker, og allergiske reaksjoner inni munnen kan være livstruende. I sjeldne tilfeller kan ett bitt eller stikk utløse akutte og mer alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi).

Følgende tiltak kan lindre plagene etter et insektbitt eller -stikk:

Ved følgende tilstander bør lege oppsøkes:

Ved følgende tilstander bør du ringe 113 for øyeblikkelig hjelp:

Myggstikk er blant de vanligste insektskadene, og myggen biter typisk på hudområder som ikke er tildekket. Et bitt gir ofte hevelse, rødme og kløe. Det kan være store individuelle forskjeller i hvor stor grad man tiltrekker seg mygg og hvordan kroppen reagerer på et myggstikk. Myggen i Norge er ganske så harmløs, men i mange land kan mygg være smittebærere og overføre farlige infeksjoner til mennesker.

Myggstikk kan begrenses ved å dekke til mest mulig av huden med klær. Klær i mørke farger tiltrekker seg mygg og det er derfor lurt å kle seg i lyse klær. På bar hud og klær kan myggmidler benyttes. Et insektnett rundt sengen og i vindusåpningen bidrar til å holde mygg og andre insekter ute.

Stikk fra veps og bier gir typisk en pulserende smerte, men er for de fleste helt ufarlig. Hudområdet blir ofte hovent og rødt, og det kan svi og klø. Stikk i munn og svelg fra veps og bier kan gi kvelningsfare og i slike tilfelle skal lege alltid kontaktes. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på barn.

Bier skal føle seg veldig truet før de stikker, og bistikk er derfor sjeldnere enn vepsestikk. Et bistikk etterlater brodden, i motsetning til et vepsestikk. Brodden bør fjernes umiddelbart, gjerne ved å skrape den ut med en negl eller kanten av et kort, slik at du ikke klemmer på giftblæren.

Veps- og bistikk kan begrenses ved å holde seg rolig. Veps er glad i sukkerholdig mat, og mat og drikke som nytes ute bør dekkes til. Unngå å plassere blomster med sterke dufter i områder hvor du oppholder deg.

Klegg er en fellesbetegnelse for en fluefamilie som biter og suger blod fra mennesker og dyr for å få næring. Kleggen trives best på sommeren, og er for det meste aktiv på dagtid når det er varmt og solen skinner. Et kleggbitt kan oppleves som svært smertefullt, og bittet kan gi kraftig hevelse som både klør og rødmer. Du kan unngå kleggbitt ved å oppholde deg i skyggen eller innendørs hvor kleggen ikke trives så godt. I solen er det vanskelig å unngå kleggen, da den bruker både syn og luktesans til å finne sin vert.

Maur er lite interessert i mennesker, men forsvarer seg når de først føler seg truet. I skogen finner man skogmauren, som biter og spruter maursyre for å forsvare seg. Eitermauren blir ansett som den mest aggressive maurarten, og den finner du nærmere bebyggelser og i menneskepåvirket natur. Eitermauren stikker med brodden når den føler seg truet. Både bitt fra skogsmaur og eitermaur kan gi smerter og svie. Enten du går tur i skogen eller gjør hagearbeid, kan du begrense maurbitt ved å dekke deg til med klær og unngå maurtuer.

Midd er svært små edderkoppdyr som knapt er synlige for det blotte øye. De finnes i mange varianter, og noen arter kan bite mennesker og gi hudreaksjoner. Middbitt gir ofte små, røde prikker eller et kløende utslett som kan ligne på andre insektbitt. Bittene sitter gjerne i klynger eller rekker, og kløen kan være intens, særlig om natten.

Det er lett å forveksle middbitt med loppebitt. Loppebitt sitter typisk rundt ankler og legger, mens middbitt kan opptre over større deler av kroppen. Husstøvmidd biter ikke mennesker, men kan gi allergiske plager. Skabbmidd er en spesiell type midd som graver seg ned i huden og forårsaker skabb, en smittsom tilstand som må behandles med egne midler mot skabb.

Ved middbitt kan kløe og hevelse lindres med kløestillende midler som Eurax, Hydrokortison krem eller allergitabletter. Kalde omslag kan også dempe ubehaget. Mistenker du skabb, bør du oppsøke lege for korrekt diagnose og behandling. For å forebygge middbitt innendørs bør sengetøy vaskes jevnlig på høy temperatur, og støvsuging av madrasser og tepper anbefales.

Mange opplever å våkne med kløende bitt uten å vite hva som har bitt dem. I Norge er mygg, lopper og midd de vanligste årsakene til bitt om natten. Veggdyr er sjeldne, men kan forekomme, særlig i forbindelse med reiser.

Det kan hjelpe å se på bittmønsteret for å identifisere årsaken. Myggbitt er gjerne enkeltstående, runde og hevede. Loppebitt sitter ofte i rekker eller klynger rundt ankler og legger. Middbitt kan opptre spredt over kroppen og gir gjerne intens kløe. Veggdyrbitt sitter typisk i rekker på utsatte hudområder som armer, nakke og rygg.

For å forebygge bitt om natten kan du henge et insektnett over sengen og sørge for at vinduer har nett. Sengetøy bør vaskes jevnlig, og madrassen bør støvsuges for å redusere risikoen for midd og lopper. Myggmidler kan brukes på bar hud ved sengetid dersom mygg er et problem. Opplever du gjentatte bitt uten å finne årsaken, kan det være lurt å undersøke madrassen og sengerammen grundig, eller kontakte skadedyrbekjempelse.

Behandlingen av bitt om natten er den samme som for andre insektbitt: kalde omslag, kløestillende midler og eventuelt Hydrokortison krem ved kraftig reaksjon. Se behandlingsrådene øverst i artikkelen for mer informasjon.

Flått er en blodsuger som biter seg fast til mennesker og dyr, og kan overføre flåttbårne infeksjoner. Langs store deler av kysten i Norge finner man flått, og den trives best i skog og mark. Blir du bitt av en flått, er det viktig å fjerne flåtten med en pinsett eller flåttfjerner så raskt som mulig for å redusere risikoen for borreliose. Fingre og negler kan også brukes for å fjerne flått.

Flåttbitt kan unngås ved å dekke huden med klær og sko. Lyse klær gjør det enklere å oppdage flåtten. Insektsmiddel med innhold av DEET eller Icardin kan brukes på bar hud og klær. Ved å gå på stier og veier fremfor områder med høyt gress, lyng og kratt reduseres risikoen for flåttbitt. Det samme gjelder hvis høyt gress og busker klippes regelmessig. Etter en tur i et flåttutsatt område er det alltid viktig å undersøke kroppen nøye for flått. Flåtten kan være vanskelig å oppdage, og de oppsøker gjerne områder på kroppen med tynn hud, som armhuler, bak ørene, lysken, knehaser og underlivet. En dusj etter en tur kan bidra til at flått som ikke har rukket å feste seg til huden, blir skylt vekk.

Et flåttbitt er smertefritt og gir ofte rødme og kløe rundt bittstedet som kan vare i noen dager. Dersom det utvikler seg et ringformet utslett 1–4 uker etter flåttbittet, bør du oppsøke lege, og det er derfor viktig å følge med på bittstedet. Kjæledyr som ferdes i områder hvor flåtten trives godt, bør også sjekkes grundig for flåttbitt, da et bitt kan gjøre både hunder og katter syke. Pelsen bør gjennomgås, og flåttfjerner bør brukes. Det finnes ulike flåttmidler for dyr som kan forebygge flåttbitt.

De fleste insektbitt og -stikk gir en lokal, normal reaksjon med rødme, hevelse og kløe rundt bittstedet. Dette er kroppens naturlige respons og er ufarlig. En allergisk reaksjon er noe annet og kan variere fra mild til livstruende.

En mild allergisk reaksjon kjennetegnes av større hevelse enn normalt, kraftig kløe, varmefølelse i huden og eventuelt elveblest (kløende utslett) som sprer seg utover bittstedet. Dette kan lindres med allergitabletter og Hydrokortison krem.

En rød ring rundt bittstedet er vanlig og som regel ufarlig ved myggstikk og andre insektbitt. Dersom ringen vokser seg større enn 5 cm, særlig etter et flåttbitt, kan det være tegn på borreliose, og lege bør oppsøkes. Se også avsnittet om flåttbitt.

En alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) er sjelden, men kan oppstå etter bitt eller stikk fra veps, bie eller maur. Symptomene kommer raskt og kan inkludere pustevansker, hevelse i munn og svelg, svimmelhet, hjertebank, klam hud og forvirring. Dette er en medisinsk nødsituasjon. Ring 113 umiddelbart. Personer som vet at de er allergiske mot insektstikk, bør alltid ha en adrenalinpenn (EpiPen) tilgjengelig og bære med seg et allergikort.

I Norge er hoggorm den eneste frittlevende slangearten med giftig bitt. Hoggormen unngår som regel mennesker, men vil bite når den føler seg truet. Et hoggormbitt kan være smertefullt og etterlater vanligvis to synlige stikkmerker med noen millimeters avstand. Lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet er vanlig. Det kan også oppstå blå hevelse rundt bittstedet, som kan spre seg til resten av kroppsdelen.

Er du på vakt og bruker lange bukser og støvler i området med mye hoggorm, kan du unngå bitt. Blir du bitt, er det viktig å holde seg rolig slik at reaksjonen dempes. Kontakt alltid lege, legevakt eller Giftinformasjonen etter et hoggormbitt. I de fleste tilfeller er hoggormbitt ufarlig, men medisinsk behandling kan være nødvendig.

Ved følgende tilstander bør du ringe 113 for øyeblikkelig hjelp:

Langs norskekysten finnes det flere manetarter, men heldigvis gir de sjeldent opphav til forbrenninger av alvorlig grad. Glassmaneten er en av de vanligste i Norge og brenner normalt ikke mennesker. Ved nærkontakt med brennmanet er en umiddelbar brennende smerte etterfulgt av kløe og hudirritasjon veldig vanlig. Symptomene opptrer ofte raskt og kan vare alt fra noen minutter til noen timer.

Den beste måten å unngå å bli brent på er å ikke bade dersom du vet at det er brennmaneter i vannet. Ved forbrenning skal huden skylles med sjøvann (saltvann). Eventuelle brenntråder fjernes med pinsett. Huden skal ikke skylles med ferskvann, og sand eller lignende skal ikke berøre huden. For å dempe smertene kan hudområdet bløtlegges i varmt vann – så varmt du tåler uten å brenne deg – til smertene gir seg. Ofte er 10–20 minutter tilstrekkelig. Dersom smertene vedvarer, kan lokalbedøvende salve som Xylocain påføres det aktuelle området, men skal ikke påføres store hudområder.

Ved følgende tilstander bør du oppsøke lege:

Brennesle finnes over hele landet og trives godt rundt gamle bygg, ved avfallsplasser, langs stier og veier. Den blomstrer fra juni til september og kan bli opptil 130 cm høy. Det første møtet med brenneslen kan for mange være smertefullt. Ved hudkontakt vil små hår på brenneslens stengel og under bladene brekke, og hårene kan sprøyte stoffer som kan irritere og gi betennelse i huden. Symptomer som svie, kløende utslett (elveblest) og rødhet er vanlig, men er ofte kortvarige og ufarlige.

Ved brennesleforbrenning vil skylling med kaldt vann, dusj eller bad ofte være nok til å lindre smerte og kløe. Litt oppløst natron i vann kan også virke lindrende. Aloe vera virker kjølende og kan påføres det berørte hudområdet. Bruk av lokalbedøvende salve som Xylocain i en kort periode kan også lindre plagene. Det finnes mange kjerringråd ved brennesleforbrenning, og et av dem er å gni et løvetannblad mot det berørte hudområdet. Det sies at plantesaften kan lindre plagene, men dette er ikke bevist.

Mer utetid, mindre påkledning og bare føtter på sommeren gir større risiko for flis under huden. Det kan være irriterende og smertefullt, avhengig av hvor langt inne den sitter. Flis bør fjernes så fort som mulig for å unngå infeksjon. En ren pinsett eller nål kan brukes til å fjerne flis. Små fliser som er vanskelig å se, kan fjernes ved å dra en neglefil eller fint sandpapir forsiktig over huden slik at flisen dras ut. Såret bør rengjøres grundig med rent vann etter at flisen er fjernet.

Oppsøk lege dersom flisen ikke vil ut, og det eventuelt oppstår infeksjon.

Når huden eksponeres for mer sol enn den tåler, blir den solbrent. Symptomer som smerte, rødhet, hevelse og noen ganger blemmer kommer gjerne 4–6 timer etter soling. Det er ofte et større område som blir solbrent, og redusert almenntilstand med hodepine, slapphet og feber er ikke uvanlig. Rødheten går over etter noen dager, og huden begynner å flasse.

Ved solbrenthet er det fuktgivende og avkjølende produkter som gjelder. En kald dusj og kalde omslag, som et vått håndkle, kan lindre plagene. Ellers kan avkjølende kremer som aloe vera og aftersun forsøkes. Lokalbedøvende salve som Xylocain og Hydrokortison er alternativer som kan lindre ubehag og kløe, men skal kun brukes i korte perioder. Ved store smerter kan smertestillende med paracetamol brukes over en kort periode. Blir du brent, skal du ta en pause fra solen i noen dager, og dersom du må ut i solen, bør huden beskyttes med solfaktor og klær.

God solbeskyttelse er viktig for å forebygge solbrenthet og hudkreft på lang sikt.

Hva gjør jeg hvis jeg får en rød ring rundt et insektbitt?

En liten rød ring rett rundt bittstedet er normalt og er kroppens naturlige reaksjon på et insektbitt. Dette er ufarlig og går vanligvis over i løpet av noen dager. Dersom ringen vokser seg større enn 5 cm, særlig etter et flåttbitt, kan det være tegn på borreliose, og lege bør oppsøkes så snart som mulig. Ved myggstikk er en rødlig, hevet hevelse rundt stikkstedet vanlig og ufarlig, men hold øye med om hevelsen øker eller sprer seg.

Hva biter meg om natten?

Vanlige årsaker til bitt om natten i Norge er mygg, lopper og midd. Veggdyr er sjeldne, men kan forekomme, særlig etter reiser til utlandet. Myggbitt er gjerne enkeltstående og runde. Loppebitt sitter typisk i rekker rundt ankler og legger. Middbitt kan opptre spredt over kroppen med intens kløe. Sjekk sengetøy og madrass grundig, og bruk insektnett over sengen for å redusere risikoen for bitt om natten.

Hva er forskjellen på eitermaur og skogsmaur?

Skogsmauren biter og spruter maursyre for å forsvare seg, mens eitermauren stikker med en brodd. Eitermauren finnes nærmere bebyggelse og i menneskepåvirket natur, og anses som den mer aggressive av de to. Begge kan gi smerter og svie, men eitermaurstikk kan gi en kraftigere lokal reaksjon. Behandlingen er den samme som for andre insektbitt: kalde omslag, kløestillende midler og eventuelt Hydrokortison krem ved kraftig reaksjon.

Hvor lenge varer et myggstikk?

Et vanlig myggstikk gir kløe og hevelse som vanligvis går over i løpet av 1–3 dager. Noen opplever reaksjoner i opptil en uke, avhengig av hvor sensitiv huden er. Unngå å klø på stikkstedet, da dette kan forlenge helingen og øke risikoen for infeksjon. Kløestillende midler som Eurax, kalde omslag og allergitabletter kan lindre plagene og bidra til raskere bedring.

Kilde: NHI, FHI, Helsenorge.

Les også: