after

After, også kjent som munnsår eller aftøse munnsår, er små, smertefulle sår i munnslimhinnen som kan gjøre det vondt å spise, drikke og pusse tenner. Her får du en oversikt over hva after er, hva som kan utløse dem, og hva du kan gjøre for å lindre plagene og fremskynde tilhelingen.

After er små sår, vanligvis 2-8 millimeter store, og kan oppstå på tungen, i ganen, i munngulvet eller på innsiden av kinn og lepper. Mange kan oppleve ubehag i form av lett brenning eller prikking på området før såret utvikler seg. Aftene viser seg ofte som runde eller ovale gulhvite flekker, med en rødlig kant. Det kan komme bare ett enkelt sår, men også flere samtidig. After kan ramme alle, også personer som ellers er helt friske. Selv om after er ufarlige og ikke smitter, kan de være svært ubehagelige og føre til smerter ved f.eks. spising, drikking og tannpuss.

Mellom 15 og 20 prosent av befolkningen opplever after fra tid til annen. De fleste får after en eller flere ganger i løpet av livet, og noen har gjentatte utbrudd med bare korte pauser mellom. Tilstanden ses oftest hos personer under 30 år, og kvinner rammes noe oftere enn menn.

Den eksakte årsaken til after er ikke kjent, men både arv og miljø ser ut til å ha betydning, ettersom noen familier er mer utsatt enn andre. For de fleste kan man likevel ikke påvise noen spesifikk utløsende faktor.

Risikoen for å utvikle after kan imidlertid øke i forbindelse med ulike forhold, som skader på slimhinnen i munnen (for eksempel etter å ha bitt seg), samt ved sykdommer som cøliaki eller andre infeksjoner. Enkelte matvarer og drikker, som sjokolade, kaffe og peanøtter, kan også bidra til å utløse utbrudd hos noen.

After, forkjølelsessår (herpes) og trøske er tre ulike tilstander som kan forveksles, men de har tydelige kjennetegn.

Forkjølelsessår skyldes herpesvirus, er smittsomt og viser seg som væskefylte blemmer rundt leppene som kan gi svie og ubehag.

Trøske er en soppinfeksjon (Candida) som gir hvitt belegg eller flekker i munnhulen. Belegget kan skrapes bort og etterlate en såret flate, og hos noen opptrer også feber og sykdomsfølelse. En riktig diagnose er viktig for å kunne gi riktig behandling.

After kan oppstå på ulike steder i munnhulen, og plasseringen kan påvirke hvor mye ubehag du opplever. After på tungen er blant de mest smertefulle, siden tungen er i konstant bevegelse ved spising og snakking. After på innsiden av kinnet eller leppene er også vanlig, og kan irriteres av tenner eller mat. After i ganen eller munngulvet merkes gjerne ekstra godt ved svelging.

Uansett plassering ser aftene like ut: runde eller ovale gulhvite sår med en rødlig kant. Behandlingen er den samme uavhengig av hvor i munnen de sitter. Dersom du opplever after langt bak i halsen eller på mandlene, og dette er ledsaget av feber eller svelgevansker, bør du kontakte lege for å utelukke andre årsaker.

De fleste after forsvinner innen 1-2 uker, men større utbrudd kan ta lenger tid og i noen tilfeller etterlate arr.

Ved smerter kan en smertelindrende gel, spray eller munnskyllevann forsøkes (f.eks. GUM AftaClear, Aftamed og Nycodent Aloclair Gel). Disse danner i tillegg en beskyttende film over sår og after i munnhulen, som bidrar til å fremskynde tilhelingsprosessen.

After kan oppstå hos barn i alle aldre, og er ikke uvanlig hos skolebarn og tenåringer. Hos de minste barna kan after gjøre det vanskelig å spise og drikke, noe som kan føre til at barnet nekter mat eller virker uvanlig irritabelt. Det er viktig å sørge for at barnet får i seg nok væske, særlig dersom sårene gjør det vondt å svelge.

Myk og mild mat som yoghurt, banan og avkjølt grøt kan være lettere å spise i perioden. Unngå sur, salt eller krydret mat som kan forverre smertene. Dersom barnet har feber i tillegg til sårene i munnen, sårene er svært store, eller barnet ikke klarer å drikke, bør du kontakte lege. After hos barn er ikke smittsomt og krever som regel ingen spesiell behandling utover god munnhygiene og smertelindring.

De aller fleste after er ufarlige og går over av seg selv uten behandling. Små after (under 1 cm) leges vanligvis i løpet av 1–2 uker uten å etterlate arr. Større after kan ta opptil 4–6 uker og kan i sjeldne tilfeller gi arrdannelse. Noen opplever gjentatte utbrudd gjennom livet, mens andre bare får after én eller noen få ganger.

After er ikke smittsomt – du kan ikke overføre dem til andre gjennom kyss eller deling av mat og drikke. Tilstanden er heller ikke forårsaket av virus, slik forkjølelsessår er. Riktig egenbehandling og gode munnhygienerutiner er en viktig del av å ta vare på munnhelsen.

Når man skal kontakte lege eller tannlege (sår over 2-3 uker, store eller hyppige sår).

Hvordan bli kvitt after i munnen?

After forsvinner som regel av seg selv innen 1–2 uker. Du kan fremskynde tilhelingen og lindre smertene ved å bruke beskyttende geler eller munnskyllevæske spesielt beregnet på after, unngå irriterende mat og drikke, og holde god munnhygiene med en myk tannbørste. Honning kan påføres lokalt på såret. Det finnes ingen kur som fjerner after umiddelbart, men riktig egenbehandling gjør perioden mer komfortabel.

Er after smittsomt?

Nei, after er ikke smittsomt. Du kan ikke overføre after til andre gjennom kontakt, kyss eller deling av mat og drikke. Dette skiller after fra forkjølelsessår, som skyldes herpesvirus og er smittsomt. After oppstår i munnslimhinnen og er ikke forårsaket av et virus eller en bakterie som kan overføres mellom personer.

Hva hjelper mot after?

Smertelindrende geler og sprayer som danner en beskyttende film over såret (f.eks. GUM AftaClear, Aftamed eller Nycodent Aloclair Gel) kan gi god lindring og hjelpe tilhelingen. I tillegg hjelper det å bruke myk tannbørste, tannkrem uten skummemiddel, unngå sur og krydret mat, og holde god munnhygiene. Honning kan påføres lokalt på såret.

Hva er årsaken til after?

Den eksakte årsaken er ikke fullt ut kjent, men arv spiller en rolle – noen familier er mer utsatt enn andre. Vanlige utløsende faktorer inkluderer skader på munnslimhinnen (f.eks. å bite seg), stress, visse matvarer som sjokolade og peanøtter, samt underliggende tilstander som cøliaki. Hos mange kan man ikke peke på én enkelt årsak.

Kilder: Helsenorge, Helsebiblioteket og Helsedirektoratet.