Honning

Honning er sluttproduktet av en lengre prosess som handler om bienes forberedelse til vinteren. Honningbiene lever i kolonier og samler seg rundt dronningen for å holde varmen gjennom vinteren. For å klare dette trenger de store mengder energi, lagret som honning.

Få oversikten i guiden om rå honning.

Vil du vite mer? Les guiden: Honning til barn.

Etter at en bie har samlet nektar fra en blomst, lagres nektaren i honningmagen, en egen beholder i kroppen der nektaren tilsettes enzymer. Tilbake i kuben overføres nektaren til andre bier, som tilsetter flere enzymer, før den legges i voksceller. Biene beveger honningen rundt i kuben for å fordampe vannet. Etter hvert som vanninnholdet synker, omdanner enzymene nektarens sukkerarter til sammensetningen vi kjenner fra ferdig honning. Birøkteren høster honningen, og biene får erstatningsfôr slik at kolonien kan overleve vinteren.

Rå honning er honning som ikke har vært varmebehandlet etter høsting. Den er silt for å fjerne voks og bierester, men beholder naturlige enzymer, pollen og aromaer. Varmebehandling gjør honningen mer flytende og kan forlenge holdbarheten, men kan endre smak og konsistens. Rå honning har derfor ofte en mer kompleks smak og kan krystallisere raskere enn varmebehandlet honning.

Det finnes mange ulike honningtyper, og de skiller seg fra hverandre i smak, farge, konsistens og opprinnelse. Hvilken type du velger, avhenger av hva du skal bruke den til.

Akasiehonning er en av de mest kjente og mildeste honningtypene. Den har en lys, nesten gjennomsiktig farge og en delikat, søt smak uten markante bismak. Fordi akasiehonning er flytende over lang tid og krystalliserer sakte, er den allsidig og egner seg godt til topping, i drikke og som søtning i retter der du ikke vil at honningsmaken skal dominere.

Lynghonning er en typisk norsk honning med en kraftigere og mer aromatisk smak enn akasiehonning. Den har gjerne en mørkere farge og en tykkere, geléaktig konsistens. Lynghonning passer godt til ost, kjøttretter og kraftige bakevarer der du ønsker en tydelig honningkarakter.

Blomsterhonning er en samlebetegnelse for honning laget av nektar fra ulike blomster. Smaken varierer etter hvilke blomster biene har besøkt, og kan være alt fra mild og fruktig til mer urteaktig. Dette er en av de vanligste honningtypene i butikk.

Manukahonning kommer fra manukabusken i New Zealand. Den har en mørk farge, en kraftig og noe bitter smak og en tykk konsistens. Manukahonning merkes ofte med MGO-tall (metylglyoksal), som angir innholdet av dette stoffet i honningen.

Skogshonning lages av honningdugg, en søt væske som produseres av bladlus og andre insekter på trær, i stedet for av blomsternes nektar. Den har en mørkere farge og en mer harpiksaktig smak enn blomsterhonning. Skogshonning brukes gjerne i kraftige sauser og marinader.

Honning er et naturlig søtningsmiddel, men det er viktig å vite hva det inneholder og hvordan det skiller seg fra vanlig sukker.

Kjemisk sett er honning og sukker like. Sukker består nesten helt av karbohydrater, mens honning inneholder rundt 80 % karbohydrater, i tillegg til vann og små mengder enzymer, pollen og mineraler. Honning er søtere i smaken enn sukker, så du kan ofte bruke en mindre mengde for å oppnå samme søthet. Honning er likevel en kilde til sukker og bør brukes med måte som en del av et variert kosthold.

Honning inneholder sukker og er ikke et fritt alternativ for personer som må følge nøye med på blodsukkeret. Ta kontakt med lege eller helsepersonell dersom du er i tvil om hvor mye sukker du bør begrense.

Honning er produsert av bier og regnes derfor ikke som vegansk i streng forstand. Noen velger å unngå honning, mens andre aksepterer det. Ønsker du et plantebasert alternativ, finnes det ulike alternativer, som agavesirup eller kokossukker, som kan brukes som erstatning i mange oppskrifter.

Valget av honning avhenger i stor grad av bruksområdet.

Til baking og matlaging fungerer blomsterhonning og lynghonning godt, fordi de gir en tydelig honningsmak. Honning er søtere enn sukker, så du trenger gjerne litt mindre. Honning tilfører også fuktighet til bakevarer, noe som gir en mykere konsistens.

Til te og andre varme drikker er akasiehonning et naturlig valg på grunn av sin milde smak og flytende konsistens. Den løser seg lett opp og overdøver ikke smaken av teen. La drikken kjøle seg litt ned før du tilsetter honning, slik at smaken bevares best mulig.

«Vanlig honning» er gjerne blomsterhonning eller en blanding av ulike typer, mens akasiehonning er en bestemt sort med klare egenskaper. Akasiehonning er lysere, mildere og holder seg flytende lenger enn de fleste andre honningtyper. Den krystalliserer saktere fordi den inneholder en høy andel fruktose i forhold til glukose.

Blomsterhonning og lynghonning har en kraftigere smak og passer bedre der du vil at honningen skal synes tydelig. Akasiehonning er mer nøytral og allsidig, og er et godt valg hvis du bruker honning daglig i te, på brød eller i dressinger. Valget handler altså om smakspreferanse og bruksområde.

Honning er et allsidig produkt som kan brukes langt utover brødpålegget.

Honning kan erstatte sukker i de fleste sammenhenger. En vanlig tommelfingerregel er å bruke omtrent tre fjerdedeler av mengden sukker som oppskriften krever. Honning gir også en karakteristisk smak som kan løfte enkle retter og dressinger. Du finner flere alternativer på siden vår om sukker og søtningsmidler.

I bakst bidrar honning til fuktighet og mykhet i deigen. Klassiske honningkaker og pepperkaker er kjente eksempler, men honning fungerer også i brød, muffins og energibarer. Honning inneholder vann, så du bør justere mengden av andre væsker i oppskriften. Honning bruner også raskere enn sukker ved høy varme, så hold øye med steketiden.

Falsk honning, også kalt forfalsket honning, er et produkt der honning er blandet ut med billige sukkersiruper, som majssirup, rissirup eller sukkerrørsirup, uten at dette tydelig fremgår av merkingen. I noen tilfeller inneholder produktet lite eller ingen ekte honning.

Slik kan du velge ekte honning:

Honning er et av de mest holdbare næringsmidlene, forutsatt at den oppbevares riktig. Oppbevar honning i et tett lukket glass på et kjølig og mørkt sted, unna direkte sollys og varme. Unngå kjøleskap, da kulden fremskynder krystallisering.

Krystallisering er en naturlig prosess. Glukosen i honningen skiller seg ut og danner krystaller over tid. Alle typer honning kan krystallisere, men hastigheten varierer: akasiehonning krystalliserer sakte på grunn av høyt fruktoseinnhold, mens rapshonning og mange blomsterhonninger krystalliserer raskere. Krystallisert honning er like god som flytende. Vil du gjøre den flytende igjen, kan du varme glasset forsiktig i et vannbad ved lav temperatur.

Ekte honning med lavt vanninnhold kan holde seg i svært lang tid. Vanninnholdet avgjør holdbarheten: inneholder honningen for mye vann, kan den gjære. Bruk alltid en ren, tørr skje når du tar av honning, og sørg for at lokket er godt lukket etter bruk. Honning bør ikke gis til barn under ett år, uansett type og kvalitet.