Penne pasta

Penne pasta er en av de mest allsidige pastaformene i det italienske kjøkkenet. Den rørformede, skråkuttede pastaen finnes i varianter av hvit, fullkorn og glutenfri pasta, og passer til et bredt spekter av sauser og retter – fra enkle hverdagsmåltider til mer gjennomarbeidede middager.

Penne er en rørformet pasta med skrå, diagonalt kuttede ender. Navnet kommer fra det italienske ordet for «penn» eller «fjærpenn», som beskriver den karakteristiske formen. Pastaen er hul innvendig, noe som gjør den særlig god til å holde på sauser og smaker.

Penne har vært en del av det italienske kjøkkenet i generasjoner, og industriell produksjon har gjort den tilgjengelig over hele verden. Den hule, sylindriske formen med skrå snitt er både praktisk og smakfull. Sausen trenger inn i røret og fester seg på overflaten, slik at hvert gaffeltak gir full smak.

Penne finnes i to hovedvarianter: penne rigate og penne lisce. Rigate betyr «riflet» på italiensk, og disse har langsgående riller på utsiden som gir sausen ekstra feste. Penne lisce er glatt på overflaten og gir en mer delikat tekstur. Til kraftige, tykke sauser er penne rigate et naturlig valg, mens penne lisce passer godt til lettere, oljebaserte sauser.

Penne pasta produseres av ulike råvarer. Det er nyttig å kjenne til de viktigste variantene før du velger.

Fullkornspenne lages av durumhvete der hele kornet, inkludert kli og kim, er med. Dette gir en mørkere farge, en mer nøtteaktig smak og et høyere innhold av kostfiber sammenlignet med hvit pasta. Fullkornspenne har også en noe tettere konsistens og krever gjerne ett til to minutter lengre koketid enn hvit penne.

Glutenfri penne er laget uten hvete. Vanlige råvarer er mais, ris, bokhvete eller belgfrukter som kikerter og linser. Konsistensen kan variere mellom merker og råvarer. Rispenne har en mild smak og myk tekstur, mens kikertpenne har mer protein og en litt fastere konsistens. Koketiden bør følges nøye, da glutenfri pasta lettere blir overkokt.

Økologisk penne produseres av korn dyrket uten syntetiske plantevernmidler. Smak og tekstur er i stor grad lik konvensjonell penne. Merkingen «Ø» på emballasjen viser at produktet er økologisk sertifisert.

Valget av penne avhenger av hva du skal lage, hvem som skal spise og eventuelle kostbehov. Her er en praktisk oversikt.

Hvit penne av durumhvete er et trygt og allsidig valg til hverdagsmiddager. Den koker raskt, har en nøytral smak som passer til de fleste sauser, og er lett tilgjengelig. Velg penne rigate hvis du lager en tomatbasert saus eller en kremet pastasaus, da rillene holder godt på sausen.

Til en mer gjennomarbeidet middag kan det lønne seg å velge en penne av høy kvalitet laget av durumhvete med lang tørketid. Slike produkter har gjerne en fastere konsistens og holder seg bedre al dente. Penne rigate er også et godt valg til bakte pastaretter som pasta al forno, der pastaen skal tåle ovnsvarme uten å bli grøtete.

For personer med cøliaki må pastaen være glutenfri. Velg en variant basert på råvarer du tåler godt, og vær oppmerksom på at koketiden kan avvike fra hvit pasta. Fullkornspenne er et godt valg for dem som ønsker mer kostfiber. Belgfruktbasert penne, laget av kikerter eller røde linser, har et høyere proteininnhold. Du finner et utvalg av glutenfri ris pasta og bønner hos med24.no.

Riktig koking er avgjørende for resultatet. Selv god pasta kan bli skuffende hvis den kokes feil.

Al dente betyr «til tannen» på italiensk og beskriver pasta som er gjennomkokt, men fortsatt har en lett motstand når du biter i den. For hvit penne er typisk koketid 10–12 minutter, men følg alltid anvisningen på pakken. Test pastaen ett til to minutter før angitt tid. Det skal ikke være en hvit, rå kjerne igjen, men pastaen skal ha tydelig tyggemotstand.

Bruk rikelig med vann, minst én liter per 100 gram pasta, og salt vannet godt. Saltet smaker pastaen gjennom under koking.

Pastavannet inneholder løst stivelse fra pastaen og fungerer som et naturlig fortykningsmiddel. Når du tilsetter en skvett pastavann i sausen, binder den seg bedre til pastaen og gir en silkemyk konsistens. Spar gjerne én til to desiliter pastavann i en kopp før du heller av, og tilsett det gradvis i sausen etter behov.

Penne er spesielt godt egnet til sauser med substans. Klassiske valg er:

Den hule formen og rillene på penne rigate gjør at sausen fordeler seg jevnt og fester seg godt.

Pasta er en energirik matvare basert på karbohydrater, og er en vanlig del av det italienske kjøkkenet.

Per 100 gram tørr hvit penne inneholder pasta typisk:

Disse verdiene gjelder tørr pasta. Kokt pasta veier omtrent dobbelt så mye som tørr pasta, fordi den tar opp vann under koking. En porsjon kokt pasta tilsvarer gjerne 75–100 gram tørr pasta per person.

Fullkornspenne inneholder typisk mer kostfiber enn hvit pasta, gjerne 6–8 gram per 100 gram tørr pasta. Proteininnholdet er omtrent det samme, mens karbohydratinnholdet er noe lavere. Fullkornspasta har en mer sammensatt smak og en fastere tekstur. Den er et enkelt bytte som ikke krever store endringer i matlagingen.

For personer med cøliaki er det avgjørende å velge pasta som er produsert og pakket uten risiko for kryssforurensning med gluten. Se alltid etter produkter merket «glutenfri». Rispenne og maispenne er de mest utbredte glutenfrie alternativene og ligner mest på hvit pasta i smak og konsistens. Belgfruktbasert penne, laget av kikerter eller linser, har et høyere proteininnhold og mer kostfiber.

Det finnes hundrevis av pastaformer, og valget av form påvirker smaken på retten, ikke bare utseendet.

Rigatoni er større enn penne, har rettere kanter og er ikke skråkuttet. Begge er rørformede og riflete, men rigatoni holder på mer saus takket være den større åpningen. Rigatoni passer godt til kraftige kjøttbaserte sauser, mens penne er mer allsidig.

Fusilli er spiralformet og har en helt annen tekstur enn penne. Spiralformen omslutter sausen fremfor å fylle seg med den. Fusilli passer godt til pastasalater og lettere sauser, mens penne er bedre egnet til varme retter med tykke sauser.

Spaghetti er lang, tynn og rund, og er en helt annen kategori enn penne. Spaghetti passer best til glatte sauser som aglio e olio eller carbonara, der sausen klistrer seg til overflaten. Penne er bedre til sauser med biter av grønnsaker, kjøtt eller sopp, fordi bitene kan havne inne i røret.

Tørr penne pasta har lang holdbarhet og er enkel å oppbevare. Oppbevar uåpnet pasta på et tørt, kjølig sted borte fra direkte sollys. Etter åpning bør pastaen overføres til en lufttett beholder for å unngå fuktighet og insekter. Tørr pasta holder seg gjerne i ett til to år fra produksjonsdato, men kvaliteten er best innen best-før-datoen. Kokt pasta bør oppbevares i kjøleskap og brukes innen to til tre dager.