Spaghetti

Spaghetti er en av verdens mest spiste pastatyper – lange, tynne stenger laget av durumhvete og vann, med opprinnelse i det sørlige Italia. Pastaen passer til et bredt utvalg av sauser og retter, og finnes i varianter fra hvitt hvetemel til fullkorn og glutenfri.

Spaghetti er en type pasta formet som lange, sylindriske stenger med en diameter på omtrent 2 millimeter. Navnet kommer fra det italienske ordet spago, som betyr «hyssing» eller «tynn tråd» – en direkte beskrivelse av pastaens karakteristiske form. Spaghetti tilhører kategorien lang pasta og skiller seg fra kortere pastatyper som penne og fusilli ved at den krever en annen koketeknikk og passer spesielt godt til glatte og halvtykke sauser.

Pasta har røtter i det sørlige Italia, og spaghetti regnes som en av de eldste og mest utbredte pastaformene. Retten ble opprinnelig laget for hånd og tørket i solen, og ble etter hvert en bærebjelke i det italienske kjøkkenet. Fra Italia spredte spaghetti seg til resten av Europa og verden, og er i dag en fast del av matkulturen i svært mange land. Tradisjonelt ble spaghetti servert med enkle sauser basert på tomat, olivenolje og urter – en tradisjon som lever videre i enkle retter som spaghetti al pomodoro og aglio e olio.

Tradisjonell spaghetti lages av durumhvetemel (semolina) og vann. Durumhvete er en hard hvetesort som gir pastaen en fast konsistens og gjør at den holder formen godt under koking. Noen varianter tilsetter egg for en rikere smak og mykere tekstur. Fullkornsspaghetti lages av fullkornsmel fra durumhvete, mens glutenfri spaghetti bruker alternative mel som rismel, maismel eller bokhvete.

Det finnes flere varianter av spaghetti, og valget mellom dem avhenger av smakspreferanser, kosthold og hva retten skal brukes til. De tre vanligste typene er hvit spaghetti, fullkornsspaghetti og glutenfri spaghetti.

Hvit spaghetti er den klassiske varianten laget av raffinert durumhvetemel. Den har en lys farge, mild smak og en fast, glatt overflate som gjør den godt egnet til kremete og tomatbaserte sauser. Koketiden er vanligvis mellom 8 og 12 minutter avhengig av tykkelse. Hvit spaghetti er den mest nøytrale varianten og passer til de fleste klassiske pastaretter.

Fullkornsspaghetti lages av fullkornsmel og inneholder hele hvetekornets bestanddeler – inkludert kli og kim. Dette gir pastaen en mørkere farge, en mer nøtteaktig smak og en grovere tekstur sammenlignet med hvit spaghetti. Koketiden er gjerne litt lengre enn for hvit spaghetti, og smaken er mer markant – noe som gjør den spesielt god til kraftige kjøttsauser og grønnsakssauser. Et eksempel på fullkornsspaghetti du finner hos oss er Urtekram Food Spaghetti Fullkorn, som er laget av økologisk fullkornsmel.

Glutenfri spaghetti er laget uten hvete og er et alternativ for personer som unngår gluten. Vanlige ingredienser er rismel, maismel, quinoamel eller bokhvete. Teksturen og smaken er noe annerledes enn tradisjonell spaghetti – glutenfri pasta kan bli litt mykere og har en tendens til å klebe seg mer sammen etter koking. Det er derfor ekstra viktig å skylle glutenfri pasta raskt etter koking og servere den umiddelbart. Blant glutenfrie alternativer finnes også shirataki-spaghetti, som er laget av konjakrot og har en helt annen sammensetning enn hvetepasta.

Spaghetti er en karbohydratrik matvare. Næringsinnholdet varierer noe mellom hvit og fullkornsspaghetti, men grunnstrukturen er den samme.

Per 100 gram tørr spaghetti (hvit, durumhvete) er det typiske næringsinnholdet omtrent:

Kokt spaghetti veier omtrent dobbelt så mye som tørr spaghetti, fordi pastaen absorberer vann under koking. Det betyr at 100 gram tørr spaghetti gir omtrent 200 gram kokt pasta, og næringsinnholdet per 100 gram kokt pasta halveres tilsvarende.

Spaghetti er en matvare som gir energi fra karbohydrater og inneholder protein. Fullkornsspaghetti inneholder mer kostfiber enn hvit spaghetti, og kan derfor være et naturlig valg for dem som ønsker mer fiber i kosten. Spaghetti passer godt som grunnlag for et variert middagsmåltid med grønnsaker, proteinrik mat og en smakfull saus.

Riktig koking er avgjørende for å få spaghetti med god konsistens og smak. Det er noen enkle prinsipper som alltid gjelder, uavhengig av hvilken type spaghetti du bruker.

Bruk rikelig med vann – en tommelfingerregel er minst én liter vann per 100 gram tørr spaghetti. Mye vann sikrer at pastaen koker jevnt og ikke kleber seg sammen. Saltet tilsettes vannet når det koker, ikke før – bruk omtrent én teskje salt per liter vann. Salt er viktig for smaken og påvirker ikke koketiden nevneverdig. Ikke tilsett olje i kokevannet; det gjør at sausen ikke fester seg til pastaen etterpå.

«Al dente» er et italiensk uttrykk som betyr «til tannen» og beskriver pasta som er kokt slik at den fortsatt har en lett motstand når du biter i den – ikke rå, men heller ikke bløt. Al dente-pasta har bedre tekstur og holder seg bedre i sausen enn overkokt pasta. For å oppnå al dente: følg koketiden på pakken, men smak på pastaen ett til to minutter før anbefalt tid. Trekk kjelen av varmen og hell av vannet når pastaen fortsatt har en liten hvit kjerne i midten – den blir ferdig i sausen.

En vanlig feil er å koke for mye eller for lite pasta. En enkel porsjonsveiledning gjør det lettere å planlegge riktig mengde.

Som hovedrett anbefales omtrent 80–100 gram tørr spaghetti per person. Som forrett eller tilbehør holder 50–60 gram per person.

En pakke på 500 gram spaghetti rekker til 5–6 personer som hovedrett, eller til 8–10 personer som forrett.

Spaghetti er grunnlaget for noen av verdens mest kjente pastaretter. Her er tre klassikere som alle er enkle å lage hjemme.

Bolognese er en kjøttsaus fra Bologna i Nord-Italia, laget av kjøttdeig, tomat, løk, gulrot, selleri og urter. Sausen kokes lenge på lav varme for å utvikle en dyp, rik smak. Bolognese serveres tradisjonelt med bred pasta som tagliatelle, men spaghetti er den varianten som er blitt mest utbredt utenfor Italia. Retten er enkel å tilpasse med ulike grønnsaker og krydder.

Carbonara er en romersk klassiker laget av egg, pecorino romano (eller parmesan), guanciale (eller pancetta) og sort pepper. Sausen lages ved å blande egg og ost med den varme, nykokte pastaen – uten fløte. Resultatet er en kremet, rik saus som klistrer seg til spaghettien. Carbonara er en av de mest misforståtte pastarettene, ettersom mange oppskrifter utenfor Italia tilsetter fløte – noe den tradisjonelle versjonen ikke gjør.

Spaghetti ala capri er en enkel og smakfull rett som gjerne lages med ferske tomater, mozzarella, basilikum og olivenolje – en slags varm versjon av den klassiske caprese-salaten. Det er en lett sommerrett som fremhever råvarenes naturlige smak, og den er rask å tilberede.

Med flere varianter tilgjengelig er det nyttig å vite hva som skiller dem fra hverandre, og hvilken type som passer best til ulike behov.

Kvalitetsspaghetti lages av durumhvete og presses gjennom bronseformer (trafila al bronzo) i stedet for teflonformer. Bronseformene gir pastaen en ru overflate som gjør at sausen fester seg bedre. Tørketiden er også viktig: spaghetti tørket sakte ved lav temperatur bevarer mer smak og gir en bedre konsistens enn pasta tørket raskt ved høy varme. Se etter «trafilata al bronzo» og «essiccazione lenta» på pakken som tegn på høyere kvalitet.

Tørr spaghetti er en av de mest holdbare matvarene du kan ha i kjøkkenskapet. Uåpnet og oppbevart tørt og mørkt holder tørr spaghetti seg i to til tre år fra produksjonsdato. Etter åpning bør pakken lukkes godt eller overføres til en lufttett beholder for å unngå at pastaen trekker til seg fuktighet og mister sin sprøe konsistens.

Kokt spaghetti bør oppbevares i kjøleskap i en tett beholder og spises innen to til tre dager. For å unngå at kokt pasta kleber seg sammen, bland den med litt olivenolje før oppbevaring. Kokt spaghetti kan også fryses, men teksturen blir noe mykere etter tining – det fungerer best i retter med saus, som bolognese.