Suppepasta

Suppepasta er en samlebetegnelse for pastaformer med liten størrelse og kort koketid, beregnet på å tilberedes i suppekraft eller buljong. I motsetning til vanlig pasta, som gjerne serveres med saus ved siden av, kokes suppepasta direkte i suppen og tar opp smak fra kraften underveis.

De mest kjente formene er stelline (stjerner), alfabetpasta, orzo (risformet pasta), ditalini (korte rør) og anellini (små ringer). Felles for dem er at de er kompakte nok til å passe på en skje og lette nok til å holde seg jevnt fordelt i suppen.

Suppepasta er særlig vanlig i italiensk og middelhavsbasert matlaging, der den brukes i klassiske supper som minestrone og brodo. I norske hjem brukes den gjerne i hønsekraft, grønnsakssuppe og tomatsuppe. Et eksempel fra sortimentet er Biogan suppehorn.

Det finnes flere typer suppepasta, og valget avhenger av hva slags suppe du lager, hvilke kostholdsbehov du har og hvilken tekstur du ønsker i den ferdige retten.

Klassisk suppepasta er laget av durumhvete (semolina) og vann, noen ganger med tilsetning av egg. Durumhvete gir pastaen en fast konsistens som holder formen under koking. Formene varierer fra de minste, som stelline med en diameter på under én centimeter, til litt større varianter som orzo og ditalini. Smaken er mild og nøytral med en lett nøtteaktig karakter, og den passer til de fleste suppebaser.

Glutenfri suppepasta er laget av alternative mel- og stivelsestyper, typisk mais, ris, quinoa eller en kombinasjon av disse. Teksturen kan avvike noe fra hvetebasert pasta. Risbasert suppepasta har gjerne en litt mykere konsistens, mens maisbasert pasta holder formen godt under koking. Sjekk alltid at produktet er merket som glutenfritt, og at det er produsert uten risiko for kryssforurensning dersom dette er viktig for deg.

Suppepasta finnes også i fullkornsvarianter, der hele hvetekornets skall er med i melet. Fullkornssuppepasta har en mørkere farge, en mer markert smak og et høyere innhold av kostfiber enn hvit pasta. Den passer godt i kraftige supper med rotgrønnsaker og belgfrukter, der den robuste smaken ikke drukner i de øvrige ingrediensene.

Valget av suppepasta bør ta utgangspunkt i hvilken type suppe du lager. Form, størrelse og råvare påvirker både tekstur og smak i den ferdige retten.

I klare supper, som hønsekraft eller consommé, er det viktig at pastaen ikke gjør suppen uklar eller stivelsesholdig. Velg små, tette former som stelline eller alfabetpasta, og kok dem i suppen rett før servering. Koker du pastaen for lenge, svelles den opp og gjør kraften grumsete, så følg koketiden nøye.

I kremete supper og tykke grønnsakssupper tåler pastaen litt mer. Her kan du velge større former som orzo eller ditalini, som gir mer tyggemotstand. Fullkornsvarianter fungerer godt i robuste supper med linser, tomater eller rotgrønnsaker, der den nøtteaktige smaken utfyller de øvrige ingrediensene.

Suppepasta er enkel å bruke, men noen enkle grep gir et bedre resultat.

Suppepasta har kortere koketid enn vanlig pasta, typisk mellom 5 og 8 minutter avhengig av form og størrelse. Sjekk alltid anvisningen på pakken, da dette varierer mellom produkter. Som en tommelfingerregel kan du regne cirka 30–40 gram tørr suppepasta per person når pastaen er én av flere ingredienser i suppen. Er pastaen hovedelementet, kan du øke til 50–60 gram per person.

Suppepasta sveller under koking og fortsetter å ta opp væske etter at varmen er slått av. Lager du suppe på forhånd, er det lurt å koke pastaen separat og tilsette den rett før servering, slik at den ikke blir overkokt og grøtete ved oppvarming.

Pasta består hovedsakelig av karbohydrater og gir energi. En vanlig porsjon tørr pasta på 80–100 gram inneholder omtrent 300–360 kilokalorier, avhengig av type og produsent. Innholdet av protein ligger gjerne mellom 10 og 14 gram per 100 gram tørr pasta, mens fettinnholdet er lavt, vanligvis under 2 gram per 100 gram.

Fullkornspasta inneholder mer kostfiber enn hvit pasta. Glutenfri pasta basert på mais eller ris har et annet næringsinnhold og kan ha lavere proteininnhold enn hvetebasert pasta, men dette varierer mellom produkter. Les alltid næringsdeklarasjonen på den enkelte pakken.