Rosmarin

Rosmarin er en aromatisk urt fra Middelhavsregionen med en karakteristisk, harpiksaktig duft og en kraftig, litt bitter smak. Urten brukes mest i matlaging og som urtete, og finnes i flere former: tørket krydder, fersk urt og olje.

Rosmarin er en av de mest gjenkjennelige krydderurtene i europeisk matlaging, og har vært i bruk i århundrer. Planten stammer opprinnelig fra Middelhavslandene, der den vokser vilt i tørre, solrike omgivelser. I dag dyrkes rosmarin over hele verden, både som hageplante og til kommersiell produksjon av krydder og oljer.

Rosmarin tilhører myntefamilien (Lamiaceae) og har det latinske navnet Salvia rosmarinus (tidligere Rosmarinus officinalis). Planten er flerårig og kan bli opptil to meter høy. Den kjennetegnes av smale, nålformede blader med en mørk grønn overside og en lysere, nesten hvit underside. Blomstene er vanligvis lyseblå til lilla. Rosmarin trives best i godt drenert jord med mye sol og tåler tørke godt.

Aromaen til rosmarin er intens og kompleks. Den kombinerer harpiksaktige, kamferlignende toner med hint av furu og sitrus. Smaken er kraftig og litt bitter, med en varm, nesten krydret ettersmak. Denne profilen gjør rosmarin til en urt som bør brukes med måte, da den lett dominerer en rett. Tørket rosmarin har en noe mer konsentrert smak enn fersk.

Hvilken type rosmarin som passer best, avhenger av hva du skal bruke den til. De vanligste formene er tørket krydder, fersk urt, olje og te.

Tørket rosmarin er den mest utbredte formen og finnes i de fleste dagligvarebutikker og nettbutikker. Urten tørkes etter høsting, noe som konsentrerer smaken og gir lengre holdbarhet. Tørket rosmarin selges enten som hele nåler eller grovmalt, og brukes direkte i matlaging.

Rosmarinolje finnes i to hovedvarianter: eterisk olje, destillert fra planten, og infusjonsolje, der rosmarin er trukket ut i en matolje. Eterisk rosmarinolje er svært konsentrert og egner seg ikke til matlaging. Infusjonsolje kan brukes i matlaging som smakstilsetning, for eksempel på grillede grønnsaker eller brød.

Rosmarinte lages ved å trekke tørkede eller ferske rosmarinkvister i varmt vann. Drikken har en aromatisk, urteaktig smak. Den kan drikkes alene eller kombineres med andre urter som timian eller sitronmelisse.

Fersk rosmarin har en mer delikat og nyansert smak enn tørket, og egner seg godt til retter der urten tilsettes mot slutten av tilberedningen. Tørket rosmarin er mer konsentrert og tåler lengre koketider. Som en tommelfingerregel tilsvarer én teskje tørket rosmarin omtrent én spiseskje fersk.

Rosmarin er en allsidig urt som brukes i matlaging, drikke og baking.

I matlaging er rosmarin en sentral urt i det mediterrane kjøkkenet. Urten passer særlig godt til lam, kylling, svin og rotgrønnsaker, og brukes gjerne i marinader, sauser og gryteretter. Rosmarin er også klassisk i focaccia og andre brødtyper, og kan brukes til å smaksette olivenolje. Hele kvister legges gjerne i retten under steking og fjernes før servering, mens hakket rosmarin blandes direkte inn i matretten. Fordi smaken er kraftig, er det lurt å starte med en liten mengde og justere etter smak.

Rosmarinte er enkel å lage: legg én til to teskjeer tørket rosmarin (eller en fersk kvist) i en kopp og hell over kokende vann. La trekke i fem til ti minutter, sil av og drikk. Smaken er aromatisk og urteaktig, og mange kombinerer rosmarin med honning eller sitron for å runde av bitterheten. Rosmarin brukes også som smakstilsetning i limonader, cocktailer og infusjonsvann.

Valget avhenger av hva du skal bruke urten til.

Til daglig matlaging er tørket rosmarin det mest praktiske valget. Det er lett å dosere, har lang holdbarhet og er tilgjengelig i de fleste butikker. Velg hele rosmarinnåler fremfor ferdigmalt pulver dersom du ønsker mest mulig aroma, da pulver mister smaken raskere etter åpning.

Til rosmarinte fungerer både tørket rosmarin og ferske kvister godt. Tørket rosmarin gir en noe mer konsentrert smak, mens fersk rosmarin gir en mildere og mer nyansert drikk. Vil du eksperimentere med urteblanding, kombinerer rosmarin seg godt med timian, lavendel og sitronmelisse.

Riktig oppbevaring er avgjørende for å bevare aromaen og smaken i rosmarin over tid.

Tørket rosmarin bør oppbevares i en lufttett beholder, unna direkte sollys, varme og fuktighet. En mørk kjøkkenskuff eller et kjølig skap er ideelt. Under slike forhold holder tørket rosmarin seg godt i ett til tre år, men aromaen er sterkest de første tolv månedene etter åpning. En enkel test: Knus litt rosmarin mellom fingrene. Er duften svak, er det på tide å bytte ut krydderet.

Rosmarinolje bør oppbevares kjølig og mørkt, gjerne i mørkt glass som beskytter mot lys. Eterisk rosmarinolje har vanligvis en holdbarhet på to til tre år, mens infusjonsolje i matolje bør brukes innen ett år etter åpning. Lukk alltid flasken godt etter bruk for å unngå oksidering.

Noen ganger har man ikke rosmarin for hånden, eller man ønsker en mildere smak i retten. Da er det greit å kjenne til gode alternativer.

De beste erstatningene for rosmarin i matlaging er urter med lignende aromatisk profil:

Omvendt kan rosmarin erstatte timian eller oregano i de fleste oppskrifter. Bruk da litt mindre mengde, siden rosmarin er mer intens i smaken.