Stopp matsvinn
Stopp matsvinn handler om å gi mat som ellers ville blitt kastet en ny sjanse. Her finner du matvarer reddet fra svinn, det vil si trygge og brukbare produkter til lavere pris, gjerne med kortere holdbarhet. Velg bevisst, planlegg innkjøpene og oppbevar maten riktig, så kommer mer av maten til nytte.
Hva er matsvinn – og hvorfor betyr det noe?
Matsvinn er mat som er produsert for å spises, men som kastes eller går tapt et sted i kjeden fra produsent til forbruker. Det kan dreie seg om varer med kort gjenværende holdbarhet, overskuddsproduksjon fra matindustrien eller produkter med emballasjefeil som gjør dem usalgbare i ordinær handel, selv om maten i seg selv er helt i orden.
En stor del av matsvinnet skjer hjemme hos forbrukerne. Maten er produsert, kjøpt og betalt, men aldri spist.
Å forstå hva matsvinn er, er første steg mot å gjøre noe med det. Neste steg er å handle annerledes: velge produkter som ellers ville blitt kastet, planlegge innkjøpene bedre og oppbevare maten riktig.
Matvarer reddet fra svinn – slik fungerer det
Matvarer reddet fra svinn er produkter som av ulike årsaker ikke kan selges gjennom ordinære kanaler, men som likevel er trygge og gode å spise. Kategorien finnes fordi matindustrien og dagligvarehandelen til enhver tid har varer som nærmer seg «best før»-datoen, har fått ny emballasje eller er produsert i større volum enn markedet tar opp.
Hva slags produkter finnes
Produktene er typisk:
- Merkevarer med kortere gjenværende holdbarhet enn det som kreves for ordinær distribusjon
- Varer med endret emballasje eller etikett
- Sesongprodukter som ikke ble solgt i tide
Det kan være alt fra tørrmat, hermetikk og snacks til bakevarer og meieriprodukter. Felles for dem er at de er brukbare og oppfyller kravene til mattrygghet.
Hvordan skiller de seg fra vanlige varer
Den viktigste forskjellen er holdbarheten. Matvarer reddet fra svinn har gjerne kortere tid igjen til «best før»-datoen enn det du finner i en ordinær butikk, så planlegg å bruke dem relativt raskt etter kjøp. Kvaliteten på innholdet er den samme som for ordinære varer av samme type. Prisen er ofte lavere, fordi produktene ellers ville blitt kastet.
Slik reduserer du matsvinnet hjemme
Å redusere matsvinn hjemme handler i stor grad om vaner og rutiner. De fleste kaster mat ikke fordi de er likegyldige, men fordi systemene for planlegging, oppbevaring og bruk ikke er gode nok. Konkrete forbedringer er enkle å gjennomføre.
Planlegg innkjøpene
En handleliste basert på en ukemeny er et av de mest effektive verktøyene mot matsvinn. Sjekk kjøleskapet og skapet før du handler, slik at du ikke kjøper dobbelt opp. Tilpass mengdene til antall personer og til hvor mange dager du faktisk lager mat hjemme i løpet av uken.
Organiser kjøleskapet smart
Et ryddig kjøleskap gjør det lettere å se hva du har og hva som bør brukes snart. Plasser varer med kortest holdbarhet fremst. Hold kjøleskapet på mellom 2 og 4 grader Celsius, som er anbefalt for de fleste matvarer. Da er det mindre sjanse for at mat gjemmer seg bak og glemmes.
Bruk hele råvaren
Mange råvarer har bruksområder vi ikke tenker på til daglig. Grønnsaksskrell kan brukes til kraft, brød som begynner å bli tørt egner seg til toast eller brødpudding, og overmodne bananer er gode i baking. Å tenke på hele råvaren er en enkel måte å få mer ut av det du allerede har kjøpt.
Oppbevaring og holdbarhet – forleng matens levetid
Riktig oppbevaring er en av de mest effektive måtene å redusere matsvinn på. Mye mat kastes fordi den er oppbevart feil og forringes raskere enn nødvendig.
Forstå datoene på emballasjen
Det er viktig å skille mellom «best før» og «siste forbruksdag». «Best før» er produsentens angivelse av når produktet er på sitt beste, ikke en grense for når det blir farlig å spise. Mange tørrvarer, hermetikk og frossenvarer er trygge å spise en god stund etter datoen, selv om smak og konsistens kan ha endret seg noe. «Siste forbruksdag» gjelder for lett bedervelige varer som kjøtt og fisk, og disse bør ikke spises etter angitt dato.
Riktig temperatur og oppbevaring
Ulike matvarer har ulike behov for oppbevaring:
- Kjøtt og fisk bør oppbevares kaldt og brukes raskt
- Rotgrønnsaker holder seg lenger på et kjølig, mørkt sted enn i kjøleskapet
- Brød holder seg best ved romtemperatur i brødpose eller boks, ikke i kjøleskap, der det tørker raskere
- Frysen er et nyttig verktøy – de fleste matvarer kan fryses ned og brukes senere
Matsvinn i Norge – hvor oppstår det?
Matsvinn skjer i hele verdikjeden, fra produksjon og butikk til hjemmet. En betydelig andel av maten som produseres, blir aldri spist.
Forbrukernes andel
Forbrukerne står for en betydelig del av matsvinnet. Mye av dette skyldes overinnkjøp, dårlig planlegging og usikkerhet rundt holdbarhetsdatoer. Forbrukerne har derfor stor påvirkning på eget matsvinn, og små endringer i hverdagen gir merkbar effekt.
Bransjens andel
Også i matbransjen oppstår det matsvinn. Mye av arbeidet for å redusere det handler om å finne kanaler for varer som ellers ville blitt kastet, blant annet ved å gjøre dem tilgjengelige for forbrukere til redusert pris. Det er bakgrunnen for at kategorier som matvarer reddet fra svinn finnes i markedet.
Vanlige spørsmål om matsvinn og reddet mat
Hva er definisjonen på matsvinn?
Matsvinn er mat og drikke som er produsert for å spises av mennesker, men som i stedet kastes eller går tapt. Det inkluderer mat som kastes hjemme, i butikk og i matindustrien, men ikke matavfall som skrell og bein som aldri var ment å spises.
Hvor i kjeden oppstår matsvinnet?
Matsvinn oppstår i alle ledd, fra matindustri og butikk til serveringssteder og husholdninger. Husholdningene står for en betydelig del, ofte på grunn av overinnkjøp, dårlig planlegging og usikkerhet rundt holdbarhetsdatoer.
Hvordan kan jeg raskt nedkjøle mat for å unngå svinn?
Varm mat bør avkjøles raskt før den settes i kjøleskapet, helst innen to timer. Del opp store porsjoner i mindre beholdere for å fremskynde nedkjølingen. Sett beholderne på et kjølig sted eller i kaldt vann før de plasseres i kjøleskapet, slik at temperaturen i skapet ikke stiger.
Hva kan man gjøre for å redusere matsvinn i hverdagen?
De mest effektive tiltakene er å planlegge innkjøpene med en handleliste, oppbevare mat riktig, skille mellom «best før» og «siste forbruksdag», bruke hele råvaren og fryse ned mat du ikke rekker å spise. Å velge matvarer reddet fra svinn er også et konkret bidrag.
Hva gjør man med matrester etter et måltid?
Matrester bør avkjøles raskt og oppbevares i tett beholder i kjøleskapet. De fleste rester holder seg fint i to til tre dager. Mange retter egner seg godt til å fryses ned. Rester kan også brukes som basis for nye måltider, for eksempel kokt ris til stekt ris, eller grønnsaker til suppe.
