Probiotika

Probiotika er produkter og matvarer som inneholder levende bakteriekulturer, for eksempel yoghurt, kefir og surkål, og kosttilskudd i form av kapsler, pulver og drikker. På denne siden finner du informasjon om bakteriestammer, naturlige kilder, bruk og sikkerhet. Her får du en enkel oversikt før du velger riktig produkt.

119 Produkt(er)
Filter

Hva er probiotika?

Probiotika er et samlebegrep for produkter og matvarer som inneholder levende bakteriekulturer. Begrepet stammer fra latin og gresk og betyr omtrent «for livet». Bakteriekulturene finnes naturlig i fermenterte matvarer som yoghurt, kefir og surkål, og selges også som kosttilskudd i form av kapsler, pulver og drikker.

Menneskekroppen er hjem for et stort og sammensatt samfunn av mikroorganismer, særlig i tarmen. Disse mikroorganismene utgjør til sammen tarmfloraen, også kalt mikrobiomet. Sammensetningen varierer fra person til person og påvirkes av kosthold, livsstil, alder og bruk av legemidler som antibiotika.

Kosttilskudd med probiotika inneholder spesifikke bakteriestammer. Produktene oppgir vanligvis hvilke stammer de inneholder og hvor mange levende bakterier hver dose gir, målt i CFU (colony forming units, kolonidannende enheter). Mengden står alltid på den enkelte pakningen.

Probiotika vs. prebiotika – hva er forskjellen?

Probiotika og prebiotika er to ulike begreper som ofte forveksles. Probiotika er levende bakteriekulturer. Prebiotika er derimot kostfibre og andre forbindelser som fungerer som næring for bakteriene som allerede finnes i tarmen. Prebiotika fordøyes ikke av kroppen selv, men passerer ned til tykktarmen, der de brytes ned av tarmbakteriene.

Noen produkter kombinerer begge deler i én formel. Slike produkter kalles synbiotika. Når du leser produktdeklarasjoner, er det nyttig å se om et produkt inneholder bare probiotika, bare prebiotika eller en kombinasjon av begge.

Slik er probiotika bygget opp

Tarmfloraen

Tarmfloraen er et sammensatt miljø med mange ulike bakteriearter. Balansen mellom artene kan endres av faktorer som ensidig kosthold, stress, sykdom og bruk av antibiotika.

Tarmen inneholder også en stor del av kroppens immunsystem. Ulike bakteriestammer har ulike egenskaper, og sammensetningen av tarmfloraen er et tema som fortsatt utforskes innen medisin og ernæringsvitenskap.

Fordøyelse og kosttilskudd

Mange som bruker probiotika, gjør det fordi de ønsker et fast inntak av bestemte bakteriestammer i hverdagen. Vedvarende mageplager bør alltid vurderes av lege.

Fermenterte matvarer har vært en del av kostholdet i lang tid. Yoghurt, kefir, kimchi og surkål inneholder levende bakteriekulturer som følge av gjæringsprosessen. Kosttilskudd gir et mer konsentrert og standardisert inntak av spesifikke stammer.

Typer probiotika og bakteriestammer

Lactobacillus

Lactobacillus er en av de vanligste slektene av bakterier i probiotiske produkter. Bakteriene finnes naturlig i tarmen, munnen og skjeden, og er vanlige i fermenterte meieriprodukter. Innen slekten finnes flere arter, blant annet Lactobacillus acidophilus, Lactobacillus rhamnosus og Lactobacillus plantarum.

Når du ser på et probiotisk produkt, er stammen den mest presise angivelsen. En stamme identifiseres med slektsnavn, artsnavn og et kode- eller stammenummer, for eksempel Lactobacillus rhamnosus GG. Ulike stammer er ikke utbyttbare, så det er stammen og ikke bare slekten som er relevant når du sammenligner produkter.

Bifidobacterium

Bifidobacterium er en annen sentral slekt i probiotiske produkter. Bakteriene er særlig vanlige i tykktarmen. Vanlige arter er Bifidobacterium longum, Bifidobacterium bifidum og Bifidobacterium lactis.

Bifidobacterium-stammer finnes ofte i kombinasjonsprodukter sammen med Lactobacillus-stammer. Et eksempel er Solaray Multidophilus 24, som inneholder en kombinasjon av flere stammer fra ulike slekter.

Kombinasjonsformler med flere stammer

Mange probiotiske kosttilskudd inneholder flere bakteriestammer. Et produkt med mange stammer er ikke nødvendigvis bedre enn et produkt med én stamme. Valget avhenger av hva du ønsker å bruke produktet til.

Noen produkter inneholder én nøye utvalgt stamme med et bestemt stammenummer. Andre er bredspektrede formler med ti, tjue eller flere stammer. Begge typer finnes i markedet.

Naturlige kilder til probiotika i mat

Fermenterte meieriprodukter

Fermenterte meieriprodukter er blant de mest kjente naturlige kildene til levende bakteriekulturer. Yoghurt lages ved at melk tilsettes bakteriekulturer som gjærer laktosen og gir produktet sin smak og konsistens. Kefir er en fermentert melkedrikk med tynnere konsistens enn yoghurt og et bredere spekter av kulturer.

Andre fermenterte meieriprodukter er kulturmelk, surmelk og enkelte typer ost. Felles for disse er at de inneholder levende bakterier etter gjæring, forutsatt at de ikke er varmebehandlet etterpå, for varme dreper bakteriene.

Plantebaserte fermenterte matvarer

For dem som ikke spiser meieriprodukter, finnes flere plantebaserte alternativer. Surkål er fermentert kål og en av de eldste fermenterte matvarene i europeisk matkultur. Kimchi er en koreansk variant av fermenterte grønnsaker, oftest med kål som base.

Miso er en japansk fermentert soyapasta som brukes i supper og sauser. Tempeh er fermentert soya og brukes som proteinkilde i plantebaserte kosthold. Kombucha er en fermentert tedrikk. Felles for disse er at de inneholder levende kulturer som følge av naturlig gjæring.

Kefir og biola

Kefir og biola er fermenterte melkedrikker med levende bakteriekulturer, men de er ikke identiske. Kefir gjæres med en kombinasjon av bakterier og gjær og gir en lett kullsyreholdig drikk. Biola er et norsk produkt tilsatt spesifikke bakteriekulturer, særlig Lactobacillus GG, og har en mildere smak enn kefir.

Hvilken du velger, avhenger av smak og hva du ser etter. Kefir har et bredere spekter av kulturer, mens biola har en spesifikk stamme.

Slik velger du riktig probiotika

CFU-antall og hva det betyr

CFU står for colony forming units, eller kolonidannende enheter. Dette er måleenheten som brukes for å angi antall levende bakterier i et probiotisk produkt. Et høyt CFU-antall betyr ikke i seg selv at produktet er bedre.

Sjekk at CFU-antallet er oppgitt ved utløpsdato og ikke ved produksjonsdato. Levende bakterier kan dø under lagring. Gode produsenter beskriver også hvordan produktet bør oppbevares.

Probiotika for ulike situasjoner

Ulike situasjoner kan gi ulike valg. Hvis du reiser mye og ønsker et produkt som tåler romtemperatur, kan du se etter produkter laget for det, for eksempel Probi Original Travel Pack.

Barn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør alltid snakke med lege eller apotek før de starter med probiotiske kosttilskudd. Det samme gjelder personer med alvorlig mage-tarmsykdom.

Kapsler, pulver eller drikke?

Probiotika finnes som kapsler, tabletter, pulver og flytende produkter. Kapsler er den vanligste formen og er praktiske å ta med seg. Mange kapsler er laget for å beskytte bakteriene mot magesyren.

Pulver kan røres ut i vann eller mat og er et alternativ for dem som ikke vil svelge kapsler, for eksempel barn og eldre. Flytende produkter krever ofte kjøling og har kortere holdbarhet. Uansett form bør du følge anbefalt dosering på pakken.

Dosering og bruk – når og hvordan tar du probiotika?

Daglig bruk

Probiotika kan tas daglig over lengre perioder. Mange tar dem om morgenen, med eller uten mat, avhengig av produsentens anvisning. Noen produkter skal tas på tom mage, mens andre skal tas til et måltid.

Det finnes ingen allmenn anbefaling om hvor lenge man bør ta probiotika. Følg alltid doseringen som er angitt på pakken, og ikke overskrid anbefalt dagsdose uten å rådføre deg med helsepersonell.

Probiotika og antibiotikakur

Antibiotika dreper bakterier, både skadelige og nyttige bakterier. Det er derfor vanlig med mageplager som løs avføring under og etter en antibiotikakur.

Det er viktig å ta probiotika og antibiotika med noen timers mellomrom, slik at antibiotika ikke dreper bakteriene i kosttilskuddet før de når tarmen. Rådfør deg med lege eller apotek om hva som passer i din situasjon. Alflorex er et eksempel på et produkt med én spesifikk stamme.

Sikkerhet og mulige bivirkninger

Probiotika regnes generelt som trygge for friske voksne når de brukes i henhold til produsentens anvisning. De vanligste bivirkningene er milde og forbigående, og inkluderer oppblåsthet, økt luftproduksjon i tarmen og løs avføring de første dagene. Disse plagene avtar vanligvis av seg selv.

Alvorlige bivirkninger er sjeldne, men kan forekomme hos personer med sterkt svekket immunforsvar, alvorlig underliggende sykdom eller hos for tidlig fødte spedbarn. Disse gruppene bør ikke ta probiotiske kosttilskudd uten at det er avklart med lege.

Gravide og ammende bør rådføre seg med lege eller jordmor før de starter med probiotika som kosttilskudd. Det samme gjelder små barn. Hvis du bruker reseptbelagte legemidler, bør du sjekke med lege eller apotek før oppstart.

Oppbevar produktet som angitt på pakken. Noen probiotika krever kjøling, mens andre er laget for romtemperatur. Feil oppbevaring kan redusere antall levende bakterier betydelig.

Vanlige spørsmål om probiotika

Hvilke matvarer inneholder melkesyrebakterier?

Fermenterte matvarer er de viktigste naturlige kildene. Yoghurt, kefir, biola, surkål, kimchi, miso og tempeh inneholder levende bakteriekulturer som følge av gjæringen. Produktene bør ikke være varmebehandlet etter gjæring, fordi varme dreper bakteriene.

Hva er forskjellen på probiotika og prebiotika?

Probiotika er levende bakteriekulturer som tilføres gjennom mat eller kosttilskudd. Prebiotika er kostfibre som fungerer som næring for bakteriene som allerede finnes i tarmen. Produkter som kombinerer begge kalles synbiotika.

Kan man ta probiotika hver dag?

Ja, probiotika kan tas daglig. Følg alltid doseringen på pakken. Er du usikker på om daglig bruk passer for deg, kan du spørre lege eller apotek. Et eksempel på et produkt i kategorien er Lactiplus Mage.

Hvilke bivirkninger kan probiotika ha?

De vanligste bivirkningene er milde og forbigående, som oppblåsthet, økt luftproduksjon og løs avføring de første dagene. Alvorlige bivirkninger er sjeldne. Personer med nedsatt immunforsvar, alvorlig sykdom eller spedbarn bør ikke bruke probiotika uten å ha snakket med lege.

Hvem bør velge probiotika?

Valget avhenger av den enkeltes situasjon og ønsker. Friske voksne kan velge probiotika som kosttilskudd eller ta det i form av fermenterte matvarer. Ved helseplager eller spørsmål om egnethet bør du snakke med lege eller apotek før du starter.

Hvilken mat inneholder mest probiotika?

Kefir, yoghurt med levende kulturer, kimchi og surkål er vanlige eksempler. Mengden og variasjonen av bakteriekulturer varierer mellom produkter og produksjonsmetoder. Kosttilskudd gir et mer standardisert inntak av spesifikke stammer.

Når er det best å ta probiotika?

Tidspunktet avhenger av produktet. Noen tas på tom mage om morgenen, andre til et måltid. Følg produsentens anvisning. Under en antibiotikakur bør probiotika tas med noen timers mellomrom fra antibiotika.

Er det bra å drikke kefir hver dag?

Kefir er en fermentert melkedrikk som kan inngå i et variert kosthold. Den inneholder levende bakteriekulturer, protein og kalsium. Personer med laktoseintoleranse bør merke seg at kefir inneholder laktose, selv om gjæringen reduserer mengden noe.

Pil til toppen av siden Med24.no

Fri frakt fra 499 kr

Med Helthjem hjemlevering og Instabox

30 dagers returrett

30 dagers retur- og angrerett fra du mottar varen

Medlemsbonus

Du får bonus hver gang du handler hos oss

Kundeservice

Kontakt oss på tlf. +47 21 95 94 90 (09-15 hverdager) eller email info@med24.no

Spar enda mer på dine sunne valg!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt. Ved å registrere deg samtykker du til at vi kan sende deg informasjon om rabattkoder, tilbud og nyheter relatert til vårt sortiment via e-post. Du kan når som helst trekke tilbake ditt samtykke. Vi behandler opplysningene dine i samsvar med vår personvernerklæring.